Talen Jens burde holde

Klimatoppmøtet i Durban er ei hard nøtt å knekke, og Jens Stoltenberg har vært fryktelig pessimistisk foran besøket sitt til møtet onsdag. Som trøst og en hjelpende hånd, kommer her et tekstforslag til hovedinnlegget Stoltenberg skal holde, som kan bidra til framgang og optimisme.

Ærede delegater, mine damer og herrer,

Jeg er heldig, som får lede et av verdens rikeste og på alle måter best stilte land. Min posisjon er også vanskelig, fordi mye av vår rikdom har vi tjent gjennom eksport av klimaforurensing. Et nytt klimaregnskap som nylig ble offentliggjort, som regner inn eksport av fossil energi, plasserer Norge øverst på utslippstoppen i verden. Det gjør meg ydmyk når jeg stiller opp på nok et klimatoppmøte.

Det er rike land som Norge som har skapt klimaproblemet. Til grunn i det internasjonale klimaregimet ligger det at land som Norge er de første som skal gjøre omfattende og forpliktende tiltak for å redusere egne klimagassutslipp. Nesten ingen rike land er i dag i nærheten av å leve opp til forpliktelsene våre. At Norge har selskap av mange andre, er for oss ingen trøst – tvert i mot.

Det er lett å snakke ned forventningene til de internasjonale klimaforhandlingene. Det krever mer å gjøre noe selv, for å skape grunn til optimisme. Jobb nummer én her i Durban, er å dramatisk øke ambisjonene fra rike lands side. Løftene som ligger på bordet for øyeblikket, er totalt utilstrekkelige. Og verdens klima gjør ikke kompromisser. Vi vet hva klimaet krever av oss. Enten svarer vi på utfordringen, og unngår farlige, ukontrollerte klimaendringer – eller så beveger vi oss mer eller mindre raskt mot en klimakatastrofe. Norge vil gjøre vårt for at verden skal svare på utfordringen.

Vi vil videreføre Kyoto-avtalen med en ny forpliktelsesperiode på fem år. For oss handler det om å i praksis gå foran – slik rike land skal gjøre. Når andre rike land ikke vil forplikte seg til dette nå, beklager vi det sterkt. Men vi vil ikke la de som vil minst få bestemme mest i disse forhandlingene. Vi gir vår betingelsesløse støtte til en ny forpliktelsesperiode, og forventer at EU og flest mulig andre gjør det samme. En videreføring av Kyoto er broen vi trenger over til et nytt og enda sterkere internasjonalt klimaregime. Mandatet og tidsplanen for forhandlingene om en ny avtale må vi enes om her i Durban. Dette mandatet må ikke nullstille, men bygge videre på det mandatet vi har arbeidet fra siden 2007. Til grunn må ligge prinsippene om en vitenskapelig og rettferdig fordeling av den internasjonale klimadugnaden.

En videreføring av Kyoto-avtalen blir likevel hul, hvis den ikke innebærer økte ambisjoner for utslippskutt fra rike land. For Norges del er det nå på tide å justere ambisjonene i tråd med det klimaet krever av oss. Vi har tidligere åpnet for å øke vårt mål til 40 prosent utslippskutt innen 2020. Nå er det på tide. Når min flertallsregjering om noen måneder presenterer for parlamentet en ny klimapolitikk, vil vi legge fram tiltakene som sikrer norske utslippskutt på 40 prosent. Ikke fordi det er lett. Ikke fordi det er billig, eller fordi det vil være udelt populært. Men nettopp fordi det er vanskelig – og fordi det er rett.

Med Nelson Mandelas ord: ”det virker alltid umulig, fram til det er gjort.” Tiden er inne for å ikke bare beklage det umulige, men å få ting gjort. Norge er klare, og forventer at flere følger etter.

Vist 49 ganger. Følges av 2 personer.
Annonse

Nye bilder