Viser arkivet for oktober, 2010

Lunds løgn og logikk.

Denne uka har Helge Lund vært på rundreise i Vesterålen. Med seg i kofferten har han pakket store tall og lovord til lokalbefolkninga i nord. Blant annet kan han fortelle at Statoil vil garantere 2000 arbeidsplasser i Lofoten og Vesterålen, hvis området åpnes for oljeboring.

Hvis Lund ser seg selv i speilet, tror jeg at han vil oppdage en nese som vokser i et forrykende tempo. Fordi akkurat som Pinocchio, farer Lund med løgn og usannheter. Det er i alle fall verdt å stille spørsmålstegn ved de tallene Statoilsjefen presenterer: Scenarioet om 2000 arbeidsplasser legger til grunn statens nyeste anslag for hvor mye oljeressurser det finnes utenfor Lofoten og Vesterålen. Disse statlige anslagene er betydelig mye mindre enn det oljeindustrien har lokket med tidligere. Samtidig har Statoil oppjustert tallet om antall arbeidsplasser som følge av oljevirksomhet.

Kort sagt lover Lund et høyere antall arbeidsplasser enn før, på grunnlag av langt mindre oljeressurser enn tidligere antatt. Denne logiske bristen er rett og slett for lett å gjennomskue, og heldigvis lar vi oss ikke lure av Lunds lovord. Vi er selvfølgelig alle enige i at oljeboring vil føre til noen nye arbeidsplasser, men vi vet også at denne type virksomhet vil kunne slå beina under eksisterende næringer. Fiskeri, reiseliv og fornybar energi er avhengige av at områdene i Lofoten og Vesterålen får utvikle seg videre, uten en forurensende oljeindustri.
Heldigvis er det ikke Statoilsjefen som til syvende og sist får bestemme om områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal åpnes for oljeboring. Så får vi håpe at de som sitter med makta gjennomskuer Lunds løgner, at de satser fremtidsretta og fornybart og ikke på en fossil oljeindustri.

(Foto: Dag Myrestrand / StatoilHydro)

Et såkalt dialogmøte

I dag aksjonerte et tredvetalls ungdommer og voksne mot Statoil-sjefen Helge Lund sitt besøk i Vesterålen. Leder for Nordland Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær fikk snakket med Helge Lund og sagt i fra om hva vesterålinger mener om at Statoil vil bore etter olje utenfor stuedøra deres. Aksjonen var i forkant av et såkalt dialogmøte hvor oljeindustrien møter regionrådet i Vesterålen og andre spesiellt inviterte som vil høre om mulighetene i oljen. Det viste seg fort at dette dialogmøte ikke var så åpen for dialog da Ingrid og resten av demonstrantene ble nektet inngang, det måtte en journalist til for at de skulle slippe inn. Les mer om aksjonen og møte her:

Se innslag fra aksjonen på NRK Dagsrevyen her

Statoil på frierferd

I dag og i morgen er Statoil-sjef Helge Lund på frierferd i Vesterålen. Det er først og fremst ordførerne i Lofoten og Vesterålen som skal få det gyldne tilbudet om arbeidsplasser og gull i bytte mot oljen og gassen som ligger under havet. “Natur og Ungdom ser positivt på at regionrådet arrangerer fine middager slik at man kan skape en lun atmosfære rundt det noe betente oljespørsmålet.” sier leder i Nordland Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær, ironisk og sikter til at ingen oljemotstandere er invitert til kveldens middag hvor Statoils Helge Lund skal diskutere oljespørsmålet med Lofotrådets leder Hugo Bjørnstad(Ap) og Vesterålens regionsråds leder Johnni Solsvik (H).

Det er uklart hvilken hatt Hugo Bjørnstad har på seg på middagen i kveld, men hvis han som Lofotrådets leder skal representere “Lofotens syn” i oljesaken tror jeg de som er skeptiske til oljevirksomhet ligger dårlig ann. Sist Lofotrådet forsøkte å si ja til oljeboring ble det bråk i rekkene.
Kommunestyret på Røst nektet å være med på Lofotrådets krav om konsekvensutredning av olje- og gassvirksomhet og kommunestyrets vedtak endte med at «Røst kommunestyre krever at regjeringen ikke setter i gang konsekvensutredning …». Kravet fra Lofotrådet om at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skulle konsekvensutredes og at det skulle settes i gang en åpningsprosess for områdene ble blant annet sendt til Miljøverndepartementet som om det skulle representere “Lofotens syn”. Det spesielle med vedtaket var at spørsmålet om åpning ikke var behandlet i en eneste kommune i Lofoten. Dette førte til at flere kommunepolitikere i Hugo Bjørnstads egen kommune sendte brev til regjeringen hvor de understrekte at Lofotrådets vedtak ikke representerte kommunenes stemme. Dette var i Juni. Nå, fire måneder etter bråket viser det seg at 5 av 6 kommunestyrer i Lofoten går inn for en åpningsprosess for oljevirksomhet. Hva er det med kommunepoltikerne som gjør de så gira på olja?

Helt ærlig, så tror jeg mange av politikerne tenker at de vil ha mer kunnskap. De vil gjerne vite hvilke konsekvenser oljevirksomhet vil ha for deres nærområde. Problemet er at vi vet så alt for godt hva konsekvensene vil bli. Å sette i gang en konsekvensutredning av området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er å gi grønt lys til oljevirksomhet. Gir vi grønt lys til oljevirskomhet risikerer vi ikke bare oljesøl i fjæra, skyver bort fiskeri og utsetter en sårbar og verdifull natur for en farlig påvirkning. Vi gir i tillegg grønt lys til klimagassutslipp tilsvarende 183 millioner biler. I en verden hvor klimaforhandlinger går trått, tapet av natur øker og etterspørselen etter mat og energi er i kraftig vekst er det siste vi trenger å hente opp olja utenfor Lofoten. Det vi trenger er sterke politikere som sier nei til Statoils frieri og heller satser på den fornybare fremtida. Desverre er ikke Hugo Bjørnstad én av dem.

Feilaktig av Troms Senterungdom

Jonas B. Johnsen og Sandra Borch fra Troms Senterungdom hevder i et svar til mitt innlegg «Troms Senterungdom ønsker oljeåpning» at de kun vil ha mer kunnskap når de krever en konsekvensutredning. I følge Borch og Johnsen snakker Natur og Ungdom tøv når vi advarer om at en konsekvensutredning er en åpningsprosess for oljeboring. Troms Senterungdom kommer med en beskyldning som er meget feilaktig.

Natur og Ungdom har aldri argumentert imot at det skal innhentes mer kunnskap om hvilken påvirkning oljeboring har ovenfor miljø og mennesker. Vi har hele tiden vært aktive pådrivere for at regjeringen skal prioritere et slik arbeid. Det vi derimot er svært kritisk til, er hvordan denne prosessen skal foregå og under hvilken premisser. Senterungdommen i Troms ønsker i motsetning til sitt moderparti og resten av ungdomspartiet at dette skal foregå innenfor rammene av Olje- og energidepartementet etter petroleumsloven § 3–1 åpning av nye områder. Natur og Ungdom mener isteden at arbeidet med Forvaltningsplanen for Lofoten- Barentshavet må videreføres og innhenting av kunnskap underlegges dette mandatet.

Borch og Johnsen hevder videre at det tidligere er gjennomført konsekvensutredninger hvor områder ikke er blitt innlemmet i ordingene som tildeler oljeindustrien flere oljefelt. Dette er vrenging av fakta. Alle konsekvensutredninger på norsk sokkel har endt i at nye områder er blitt innlemmet i tildelingsrundene. Det betyr ikke nødvendigvis hele utredningsområdet, men det kan ha vært større eller mindre deler av havområdene.

Da stortinget behandlet Forvaltningsplanen i 2006 var det klar tale fra tidligere Olje og energiminister Odd Roger Enoksen fra Senterpartiet, jeg siterer: ”En konsekvensutredning i henhold til petroleumsloven er de skritt man tar for å åpne et område for petroleumsaktivitet. I motsetning til det som representanten har sagt tidligere i debatten i dag, er det ingen eksempler på at man har foretatt en konsekvensutredning uten at områdene er blitt åpnet. Det er ikke uten videre gitt at alle de områdene man foretar konsekvensutredninger av, blir åpnet, men deler av disse områdene har i enhver sammenheng blitt åpnet. Så man har faktisk ingen eksempel på at man har foretatt en konsekvensutredning uten i neste omgang å åpne dette området for petroleumsaktivitet.”

Når Senterungdommen da hevder at en konsekvensutredning ikke er unisont med en åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring har de sovet i timen.

Vær så god, Erik Solheim!

På fredag deltok Erik Solheim på konferansen Klimaforhandlingene: Veien etter København. Her diskuterte Solheim og miljøbevegelsen hva som skal til for å komme videre i klimaforhandlingene, og hvordan man faktisk kan sikre globale kutt av klimagassutslipp. Heldigvis var Erik Solheim enig med Natur og Ungdom i at det beste Norge kan gjøre for å få til dette, er å kutte utslipp hjemme i Norge.

Men hvordan kutte utslipp? Mine Klimakutt gjør det lett for norske politikere å velge, vi har forslagene klare. Natur og Ungdom overleverte derfor de fem mest populære tiltakene i Mine Klimakutt til miljø- og utviklingsministeren. Her er de:

Ingen oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja!
Stopp utdelingen av nye oljeområder
Sats på toget
Vindkraft
Hyppigere, raskere og billigere kollektivtrafikk

Er ikke ditt favorittiltak blandt disse? Gå inn på http://www.facebook.com/naturogungdom og stem! Jo flere vi er, jo mer påvirkningskraft har vi.

Forhandlingene i Japan

I disse dager reiser Miljøvernminister Erik Solheim til Japan for å delta på naturtoppmøtet som nå pågår. Der møtes statsledere fra hele verden for å diskutere og forhåpentligvis enes om hvordan de skal stoppe tapet av naturmangfold. I 2002 vedtok de at de skulle stoppe tapet av naturmangfold innen 2010, et mål de dessverre ikke har oppnådd enda.

Når disse forhandlingene nå pågår, må jeg innrømme at jeg er bekymret. Jeg er bekymret for framtiden til jordkloden, verdens arter og naturmangfoldet. I Japan må en komme til enighet, man må enes om en avtale som sørger for at tapet av naturmangfold stoppes. I tillegg må man finne ut hvordan dette målet skal nås.

Jeg håper forhandlingene i Japan fører til en avtale som gjør at verdens ledere sørger for å ta vare på naturmangfoldet i sine hjemland.

Statsministerens schizofrene klimamål

I Dagens Næringsliv nylig slår statsminister Jens Stoltenberg fast at målet med de internasjonale klimaforhandlingene burde være at alle mennesker får lik rett til å slippe ut like mye CO2, innenfor det klimaet tåler. At alle verdens borgere har rett på like stor plass i atmosfæren burde egentlig være selvsagt. Men gjennomføringen av et slikt prinsipp vil ikke bare innebære dramatiske utslippskutt i den rike del av verden, men også en enorm omfordeling av ressurser fra nord til det globale sør. Positive signaler fra Jens, eller hva?

Problemet for statsministeren er at han nylig også har slått fast andre mål som går helt på tvers av dette. Til Bergens Tidende sier statsministeren at norske oljefelt er bra for verdens klima, og argumenterer med at det er meningsløst å bruke 1000 kr per tonn CO2 når en heller kan redde regnskog for 30 kr per tonn. Han presterer også å si at vi aldri vil kunne løse klimakrisen hvis vi dropper «gode, lønnsomme norske petroleumsressurser.»

Norge har forpliktet seg til målet om å bremse oppvarmingen av kloden til 2 grader. Det trengs utslippskutt på opp mot 85 prosent innen 2050 for å hindre at vi mister kontroll med jordas klima. Med uttalelser som dette overser ikke bare statsministeren egne mål om utslippskutt og lik rett til utslipp, men han gambler i realiteten på at målet om å hindre katastrofale klimaendringer ikke nås. Stoltenberg kan redde all verdens regnskog han vil, og det er bra dét, men klimaet vil likevel løpe løpsk om ikke noen land tar ansvar for å la olje, gass og kull ligge i bakken. Vi vet at 75 prosent av alle oppdagede fossile ressurser må bli liggende hvis 2-gradersmålet skal kunne nås. Mener Stoltenberg virkelig at Norge har rett til å forsyne seg av de resterende 25 prosentene, framfor utviklingsland som Brasil og Ghana? Statsministerens schizofrene klimamål henger ikke på greip. Det er på tide for Stoltenberg å velge: fossilindustri eller klimakutt?

Vi samles til kamp.

I dag åpnes landsmøtet i Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg gleder meg til å tilbringe tiden min i Svolvær og jeg gleder meg til å begynne siste innspurt i kampen mot oljeboring i nord.
I løpet av våren 2011 skal regjeringa ta den viktige avgjørelsen om hvordan framtiden i nord skal se ut. En avgjørelse som vil gjenspeile hvilken vei vi vil at Norge skal utvikle seg i: Skal vi fortsette å basere samfunnet vårt på en fossil og forurensende oljeindustri, eller ønsker vi å satse på de fremtidsretta løsningene?
Jeg vet at det er en sterk bevegelse som samles i Svolvær denne helga, klare til å kjempe for å vinne en felles sak. Kjempe for at politikerne skal forstå at vi aldri kommer til å godta oljevirksomhet i disse havområdene. Kjempe for at norske utslipp skal gå ned, gjennom å la olja ligge. Fram til vi har vunnet, skal vi kjempe for at utviklinga i nord ikke skal gå på bekostning av fornybare ressurser.
Ja, oljeindustrien er mektig og har mye penger. Men vi har folket med oss. I dag møtes alt fra fiskere, til studenter, til lærere, til snekkere i Svolvær for å vise at vi har trua på en annen framtid. Sammen skal vi få Jens til å lytte og sammen skal vi stoppe oljeindustrien

Det må gå bedre for naturmangfoldet i Nagoya enn det gikk med Tottenham på San Siro

Kjære Erik Solheim,

Når Tottenham lå under 4-0 mot Inter i går, var det få som ikke tenkte at håpet var ute. Det skal sies at man ikke hadde høye forhåpninger på forhånd. Godeste Redknapp hadde vel uttalt at det ville bli vanskelig. Men så vanskelig, som det virket i det Eto’o satte in 4-0 målet, var det vel få som trodde det kom til å bli.

Vel, for å trekke en veldig aktuel, dog kanskje litt fjern, sammenligning: utgangspunktet var kanskje likt Tottenhams, da man i 2002 satte seg som mål å stoppe tapet av naturmangfold innen 2010. Kanskje var det like hårete, som å tenke at Tottenham kunne sette Inter på plass, å tro at man kunne hindre tapet av naturmangfold. Nederlaget, etter første omgang, var kanskje likt nederlaget av å innse at naturen fortsatt går tapt farlig fort. Like håpløst føltes det kanskje for Tottenhamfansen i det 35. minutt, som det føles for oss unge og bekymrede å se at naturmangfoldet fortsatt kommer langt bak utbygging (eller, heller, nedbygging) i 2010. Sammenligningen går til pause.

For der er få lyspunkt for naturmangfoldet, ennå. Ståa kan ikke oppsummeres som annet enn deprimerende. Heldigvis er verden nå samlet til lagmøte i Nagoya, Japan. Forhåpentligvis får man iverksette tiltak som snur trenden. Kanskje kan man slå tilbake. Nå de målene man trenger. 4-0 på San Siro virket umulig å ta igjen, og fraskrekkende, om ikke atpåtil lammende.

Men vi kan. I går scorte Gareth Bale, 3 mål på San-Siro, og satte med det en reel støkk i Inter og deres supportere. Uheldigvis kom målene for sent, det endte 4-3. Heldigvis var det bare en fotballkamp. Mange følelser er selvfølgelig involvert, men med det ender også viktigheten av kampen. Kampen for naturmangfoldet kan vi ikke tape. Det er en kamp som handler om mer enn følelser. Det er en kamp om vår framtid. Om vår mulighet til å finne nye medisiner, være sikret rent drikkevann, mat, muligheter.

Det ble med bare nesten for Tottenham i går. Likevel så man at det kan gå. Man kan klare det. Inter på San Siro kan virke som en umulighet, det kan også det å redde resten av naturmangfoldet. Men mulig er det. Og å gjøre det må vi. Vi kan ikke tape kampen for naturmangfoldet. 1. omgang er forbi, 2. i ferd med å begynne. I Nagoya, trenger vi en avtale som sikrer vårt naturmangfold, og oss en bærekraftig fremtid. Tiden er knapp, men det er ikke for sent. Ennå.

Ærede Miljø- og utviklingsminister, vi trenger en avtale i Nagoya, god nok til å sikre at tiltak blir iverksatt for å bedre naturmangfoldets tilstand. En avtale som kan bringes tilbake til Norge, og reflekteres i regjeringens fremtidige politikk. Utbygging kan ikke lengre gå på bekostning av naturmangfoldet.

Mvh.
Redd Resten

Vinn festivalpass til Øyafestivalen!

Lyst til å vinne et festivalpass til Øyafestivalen? Da må du stemme frem dine beste klimatiltak eller fortelle oss hvordan klimatiltak Norge ikke burde satse på. I kampanjen "Mine klimakutt ":http://www.facebook.com/naturogungdom?v=app_7146470109 får du poeng for å diskutere og like eller ikke like klimatiltak Norge kan satse på. Den med flest poeng den 16. november vinner konkurransen!

Vinneren av konkurransen er den med flest poeng kl 12.00, tirsdag 16. november og går av med seieren med et festivalpass til Øyafestivalen i Oslo i 2011. Øyafestivalen er Norges største musikkfestival innenfor pop og rock, og arrangeres i Oslo i august vært år. Festivalen har et stort fokus på miljø og klima, blant annet gjennom at Natur og Ungdom sørger for at brorparten av avfallet fra festivalen blir gjenvunnet. Les mer om Øyafestivalen her.

Kampanjen "Mine klimakutt ":http://www.facebook.com/naturogungdom?v=app_7146470109 er ment å sette fokus å skape debatt om hvilke klimatiltak regjeringen skal gjennomføre. Politikerne skal til neste år lage en stortingsmelding for norsk klimapolitikk, i denne kampanjen kan du vise politikerne hva du mener!

For å delta i konkurransen må du godta applikasjonen til Mine klimakutt på Facebook, dette har ingen betydning eller konsekvenser for deg, men er en formalitet fra Facebook.

Delta i konkurransen her!

Utslippskarusellen skyter fart

I dag kan Dagsavisen melde at regjeringen i nasjonalbudsjettet varsler at de norske klimagassutslippene vil øke til vannvittige 57,5 millioner tonn hvis vi fortsetter den kursen vi er på idag. Hovedårsaken er økte utslipp fra den sektoren som allerede forurenser mest, oljeindustrien.

Utslippene fra oljeindustrien vil komme til å øke fordi levetiden til en del felt øker, fordi man vil fakle mer (brenne gass fra plattformene) og fordi man vil starte opp produksjon på nye felt.

Med mindre regjeringen snarest gjennomfører tiltak som vil kutte utslippene er dette stø kurs mot å bryte alle klimaforpliktelser og bidra til å øke sjansene for farlige konsekvenser av klimaendringene.

Det er en kjent sak at Jens Stoltenberg er en svoren tilhenger av oljeindustrien. Men her er han i en knipe. Hvis han ikke begynner å si nei til oljeindustrien og får de til å rydde opp i egne utslipp kommer vi til å sprenge til klimamålsetningene han selv har vært med å få vedtatt og som han fronter rundt omkring i hele verden.

Vi ligger dårlig ann, ingen tvil om det. Men du kan ikke se bort i fra de gode tiltakene selv om du har vært på villspor en stund.

Senterungdommen i Troms ønsker oljeåpning

Senterungdommen i Troms vedtok i helgen at de ønsker en konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Et vedtak oljeindustrien og alle andre oljetilhengere gleder seg over. Natur og Ungdom er bekymret for at oljelobbyen har klart å villede flere aktører i debatten om oljeboring. Argumentasjonen som tidligere gikk på at regjeringen må si ja til oljeboring er nå byttet ut med at det må startes en konsekvensutredning. I realiteten er dette det samme. Troms Senterungdom er de siste i rekken som har vedtatt et ja til konsekvensutredning i oljetåka fra oljelobbyen.

I følge petroleumsloven § 3–1 er det lovpålagt å gjennomføre en konsekvensutredning av nye havområder før tildelinger til oljeindustrien kan bli gitt. Argumentet om mer kunnskap gjennom en konsekvensutredning er derfor et ønske om å starte oljeboring. Alle konsekvensutredninger på norsk sokkel har ført til åpning av nytt areal til oljeindustrien. Flere områder er også åpnet på tross av de miljøfaglige rådene, eksempelvis Haltenbanken og Farsundsbassenget.

Arbeidet med å revidere dagens forvaltningsplan for havområdet Lofoten – Barentshavet har gitt oss ny kunnskap om naturverdiene i området og hva vi gambler med dersom vi åpner områdene for oljevirksomhet. Dersom Troms Senterungdom er ute etter kunnskap som gir et svar på om det er forsvarlig med oljevirksomhet i dette havområdet burde de stare med å det som allerede foreligger. Faglig Forum sitt grunnlaget til revideringen av forvaltningsplanen viser at havområdet er mer sårbart en tidligere antatt. Å åpne for oljeboring blir dermed fortsatt frarådet av de faglige etatene og fiskeriorganisasjonene.

Natur og Ungdom håper Troms Senterungdom river seg løs fra agnet til oljelobbyen og ikke jobber videre for å få igang en åpningsprosess for oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Trusselen mot fjordene våre

To av våre nasjonale laksefjorder, Bøkfjorden og Førdefjorden, trues av griske gruveselskapers utslippsplaner. Mandag, 18. oktober, publiserte Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) en rapport om miljøutfordringer ved gruvedrift. Hovedfokuset var på kjemikaliebruk og sjødeponering.

Rapporten, “Bergverk og avgangsdeponering: Status, miljøutfordringer og kunnskapsbehov”, blir beskrevet som meget viktig i Klifs fremtidige behandling av utslippssøknader fra gruveselskap. I Bøkfjorden, har Sydvaranger Gruve AS søkt om å slippe ut store mengder av den kreftfremkallende kjemikalien Lilaflot. I Førdefjorden, har Nordic Mining AS søkt om fjorddeponi med enorme mengder steinstøv fra selskapets søkte gruvedrift i Engebøfjellet. Disse utslippstillatelsene skal begge behandles hos Klif i nær framtid.

Den publiserte rapporten sier vi ikke vet nok om konsekvensene av en rasert natur i utslippsområdet. Vi mener lovnaden om rasert natur er nok til å nekte Nordic Mining og Sydvaranger Gruve de utslippene de søkt om.

Lilaflot er kjemikaliet Sydvaranger Gruve ønsker å slippe ut i Bøkfjorden. Klifs nye rapport skriver om stoffgruppen Lilaflot tilhører at “all tilgjengelig dokumentasjon tilsier at disse stoffene er giftige for vannlevende organismer”. Klarere enn det kan man vel ikke formulere grunnen til at Bøkfjorden ikke kan utsettes for utslipp med dette stoffet.

I Førdefjorden er det søkt tillatelse om å slippe ut nok gruveslam til å dekke et fire kvadratkilometer stort område, hvor bunnen av fjorden vil heves med 150 meter. Ufattelig store mengder utslipp! Atpåtil er søknaden ikke basert på annet enn synsing omkring hva som egentlig vil bli sluppet ut. Klifs rapport bekrefter ett faktum alle enes om, men som ikke kan understrekes nok: livet i utslippsområdet vil bli utryddet.

Videre presiserer rapporten at dette vil få konsekvenser for resten av økosystemet i fjorden. Sier man ja til fjorddeponi sier man med stor sannsynelighet farvell til kysttorsken, som har gyteområder rett i nærheten av deponiområdet.

Føre-var prinsippet er nå lovfestet gjennom naturmangfoldsloven. Den kanskje mest skremmende konklusjonen man kan trekke fra Klifs rapport er at man fortsatt ikke vet nok. Langsiktige effekter av sjødeponier vet man ingenting om. I Natur og Ungdom håper vi Klif ser at denne rapporten ikke gjør annet enn å understreke at man ikke kan gi tillatelse til utslipp av den grad som er foreslått, både i Førde- og Bøkfjorden.

Norge må kutte hjemme

Hvorfor klarer ikke politikerne å få på plass en god og ambisiøs klimaavtale? Er det fordi Jens Stoltenberg og Erik Solheim holder på å gi opp, eller fordi Kina og USA skylder på hverandre for å holde forhandlingene tilbake? Hvordan skal Norge forholde seg til alt oppstyret? Og ikke minst: hvordan skal Norge ta en ledende rolle og få forhandlingene i mål?

Dette er viktige spørsmål med vanskelige svar. Siden klimatoppmøtet i København i desember i fjor, har ikke klimakrisa fått all den oppmerksomheten den fortjener. Dette skyldes i stor grad at resultatet fra COP15 var så dårlig at folk begynte å tvile. Man tenkte som så at hvis klimaproblemet er så farlig som forskerne sier, at vi må nå en utslippstopp innen 2015 for å klare å unngå en temperaturstigning på over 2 grader, så hadde nok politikerne tatt ansvar og fått på plass den avtalen som trengs for å redde verden.

For noen uker siden var det mellomforhandlinger i Tianjin i Kina, også her var resultatet labert. USA og Kina beskylder hverandre for å holde forhandlingene igjen. Kina vil ikke bli kontrollert utenfra og USA vil ikke kutte hjemme. Man klarte derimot å komme litt videre. Man ble enige om noe av det man skal diskutere i Cancún i desember, blant annet innen avskoging, teknologioverføring, klimatilpasning med mer.

Hadde det ikke vært for at vår egen Jens Stoltenberg gir opp å komme fram til en enighet på den måten man driver forhandlinger i dag, hadde jeg vært mye mer optimistisk. Skal resultatet bli en god og ambisiøs avtale, som også er rettferdig ovenfor de fattige landene, må forhandlingene gå gjennom FN slik de har gjort til nå.

Norge blir sett på som et rikt land med troverdighet i klimaforhandlingene. Selv om norske utslipp er rekordhøye, viser folk til Norge når de vil se et land som tar ansvar, dette på tross av at Jens gjør fint lite for å kutte klimagassutslipp hjemme. Til nå har klimabløffen til Jens holdt, men en dag vil resten av verden forstå at norske politikere bare snakker og ikke handler. Det er på tide at Norske politikere gjør ord om til handling og kutter egne klimagassutslipp!

Det er fullt mulig å kutte hjemme, bare se til Skottland. De kunne i august melde at de har kuttet egne utslipp med 20 prosent siden 1990 og er nå godt på vei for å nå målsettingen på 42 prosent kutt innen 2020. Nå forventer jeg at Norge skal gjøre det samme.

Som du kanskje har forstått til nå, er det viktigste Norge kan gjøre å kutte hjemme, men hvordan skal vi få det til? På" facebook.com/naturogungdom":http://on.fb.me/cx9ga7 kan du presentere dine løsninger og diskutere hvordan Norge skal klare å kutte sine egne klimagassutslipp.

Hvem sa at vi mangler teknologi?

«Det Natur og Ungdom ikke forstår er at verden trenger all den olja den kan få, for alternativene finnes ikke.»

Tyskland er sammen med USA og Japan et av verdens tre største industriland, og er blant annet kjent for sine mange populære bilmerker. Frem til 2009 var landet også verdens største eksportnasjon, nå tatt igjen av Kina.

Men i senere tid har landet satset stort på miljøvennlig og bærekraftig energi. Dette gjør de ved å bygge bygninger som bruker minimalt med energi, og noen steder har de klart å kutte forbruket med opp til 87%. Den lille energien som benyttes er lokal, og dessuten fornybar, basert på for eksempel bioenergi.

I 2010 har landet bygget ut 4500 anlegg som til sammen produserer biogass som dekker strøm- og varmebehovet for rundt fire millioner husstander. Disse anleggene kunne altså dekket energibehovet til hele Norges befolkning, og vel så det. Bilindustrien hadde også planer om å bruke den samme teknikken, fordi markedet var enormt på midten av 2000-tallet og fordi (velger vi å håpe) dette ville utgjort en radikal senking av forurensingen fra biltrafikken. Men da avgiften på biodiesel ble kraftig økt i 2007, ble bransjen knust og ikke særlig lønnsom lenger, og det var bare så vidt at dette ikke skjedde i Norge også.

En slik utvikling i Tyskland skremmer Statoil, som med gru ser på at det tyske energiforbruket blir «stadig renere og mer bærekraftig». Statoil er nemlig den største leverandøren av norsk gass til det store industrilandet. Og verre skal det bli for oljeselskapet. I 2020 er biogass ventet å dekke 15 prosent av varme-, strøm- og gassforbruket til Tyskland.

Dette burde det være mulig å få til i Norge også. Utviklingen i Tyskland er kanskje ikke så stor om man ser det med deres øyne, men hadde Norge hatt den samme innstillingen, kunne vi lett nådd de beskjedne klimamålene vi har satt oss, men som vi dessverre er langt fra å nå. Samtidig kunne vi inspirert andre vestlige nasjoner til å gjøre det samme.

Det er i alle fall på tide at vi begynner, og undertegnede vil påstå at det snart er for sent.

Akkurat nå testes verdens første tidevannskraftverk av sitt slag i Gimsøystraumen i Lofoten, bare et steinkast unna barndomshjemmet mitt.

Norsk Biogass AS (startet i 2006) har allerede begynt å eksportere sin fornybare energi til hele Skandinavia. Denne formen for energi er ingen endelig løsning fordi den med tiden vil skape andre problemer, men den er en hundre prosent fornuftig begynnelse. Fredrikstad Biogass har levert biogass til busser siden 2001, og det planlegges til og med å etablere en biogassvei mellom Gøteborg og Fredrikstad.

Og Trygve Burchardt fra SINTEF har laget prototypen til en brenselcelle (et type batteri til el-biler) som får energi ved at en tynn plate av sink oksiderer (henter energi) når den reagerer med helt vanlig luft! Et slikt batteri kan du kjøre tyve mil på, og det forurenser ikke i det hele tatt. Du kan dessuten lade det opp i det uendelige bare ved å snu prosessen.

Dette er bare et utvalg. Ideene er der. De er absolutt gjennomførbare. Og hvis samfunnet bestemmer seg for slike målsetninger, må det da være mulig å gjøre fornybar energi kommersielt fornuftig? Vi trenger ikke hente opp all olja. Og dessuten, hva er det egentlig vi skal tjene penger på, varme opp husene med og kjøre bilene på når oljealderen definitivt er over i 2050?

Hva sier dere som pleier å uttale noe lignende av det sitatet jeg innledet med?

Kilder:
http://www.industrien.no/nyheter/article251256.ece
http://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland
http://www.dinside.no/852881/gladmelding-for-deg-med-biodiesel-paa-tanken
http://www.norskbiogass.no/about_us/
http://www.forskning.no/artikler/2006/september/biodrivstoff
http://www.forskning.no/artikler/2003/mai/1054038249.22

Fs_13_fc_0262e5_t_2556310

Høyt oppe og langt vekk

Klimaforhandlingene i København var møtet alle festet sin lit til. Dessverre gikk det ikke slik vi håpet. Møtet ble en fiasko, og det eneste våre ledere kunne vise til var en vag erklæring uten konkrete forpliktelser.

Den neste store testen på våre lederes handlekraftighet skal skje i Sør- Afrika i 2012. I mellomtiden varmes det opp med et klimatoppmøte i Cancùn. Siste nytt er at det ikke har skjedd så mye nytt siden København. Stormaktene blir ikke enige, og u-landene er, med rette, ikke fornøyde med hva de rikeste landene vil forplikte seg til å gjøre.

Og det er nettopp derfor Norge kan spille en så viktig rolle i å få forhandlingene på fote igjen. Ved å omsette forpliktelser til klimahandling kan vi vise at det er mulig å kombinere høy levestandard med lave klimagassutslipp. Vi kan vise av fattige land at det fins vilje i vesten til å ta klimaansvaret som faller så tungt på nettopp oss.

Klimarevolusjonen er en energirevolusjon. Vi må bytte fokuset bort fra fossile energikilder til de evigvarende og fornybare. Og vi må vise at rike land kan ta ansvar ved å la olje og gass bli liggende igjen i bakken.

Utvinner vi all den olja, kullet og gassen vi har oppdaget, varmer vi opp jorda flere ganger over det vi maksimalt kan tillate. Debatten om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja handler ikke bare om lokale utslipp og fiskeindustri. Den handler om et veivalg mellom evigvarende fornybart, eller forurensende fossilt.

Fs_13_fc_0262e5_t_2548879

Gledelig med vindkraft-ja

På tirsdag ble det klart at både formannskapet i Hemne og Snillfjord kommune sier ja til vindkraftplanene i de respektive kommunene. Natur og Ungdom var selv tilstede under behandlingen i formannskapet i Snillfjord kommune og vi synes denne beslutningen er en veldig gledelig nyhet!

Les mer…

Statoil overser miljø og fornybare næringer

Natur og Ungdom tviler på beregningene til Statoil, som i går la fram en rapport de har fått laget om mulige virkninger i Lofoten og Vesterålen ved en åpning for oljevirksomhet. Her skisserer de et scenario med 2000 arbeidsplasser til regionen, men de ser ikke på konsekvensene oljevirksomhet vil få for de arbeidsplassene som er der i dag.

I scenarioet Statoil presenterte i går legger en til grunn statens nyeste anslag for ressursene utenfor Lofoten og Vesterålen på 1,3 millioner oljeekvivalenter. Dette er betydelig mindre enn oljeindustrien har lokket med tidligere. Det rare er at oljeindustrien likevel kommer opp med et høyere antall arbeidsplasser enn tidligere. Altså, mindre olje gir flere arbeidsplasser!

Nå har ikke vi i Natur og Ungdom sett denne rapporten ennå. Grunnen til det er, i følge Statoil, at rapporten fortsatt ikke har fått ferdig lay out. Men vi gleder oss til å lese rapporten og se hvordan dette kunststykket med tall har blitt gjort.

Nå er det jo ingen tvil om at det vil bli en del arbeidsplasser hvis oljeindustrien får slippe til i Lofoten og Vesterålen. Men det som oljeindustrien ikke vil snakke om er hvilke konsekvenser en åpning for oljeindustrien vil gi for de fornybare næringene som allerede er der og som det kan komme mer av.
Vi frykter at oljeboring vil kunne slå beina under eksisterende næringer, som fiskeri, reiseliv og fornybar energi. Fiskeflåten er avhengig av hevd på havet, og foredlingsindustrien og reiselivet av Lofotens merkevare som reint og unikt.

Ofte blir NU beskyldt for at vi vil verne i hjel denne regionen. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Det er nettopp fordi vi ønsker å opprettholde og styrke de næringene som er der i dag og det enda større potensialet som finnes i fornybar energi. Derfor handler dette spørsmålet om hvilken framtid vi ønsker oss, både for Lofoten, Vesterålen og Senja og for Norge.

Fs_13_fc_0262e5_t_2544780

Statsbudjsettets suicidale naturmangfoldssatsning

Spent og med en klype naivitet tenkte vi at kanskje, bare kanskje, ville regjeringen endelig gjøre noe for å hindre ytterligere tap av naturmangfold. Den trusselen, som på lik linje med klimaendringer, er av menneskehetens største utfordringer – i følge FN.
I dag utryddes en art hvert 10. minutt, det er opp til 1000 ganger raskere enn evolusjonen tilsier. Kritt-tiden, da dinosaurenes velde endte med deres utryddelse, var sist jordkloden opplevde et ligndende utryddelsestempo. Man skylder på en nedslående meteoritt. Utviklingen vi ser i dag, er selvpåført.

Så kom endelig regjeringens forslag til statsbudsjett, og med det bekreftelsen; regjeringen bryr seg ikke om tapet av naturmangfold. Om dette er grunnet manglende virkelighetssans, eller manglende forståelse av naturmangfoldets viktighet, er uklart. Nedprioriteten av naturen er i alle fall åpenbar, noe vi finner meget skremmende.

De 135 millionene regjeringen i år har satt av til skogvern, det mest konkrete tiltak man kan gjennomføre for å hindre artsutryddelser, representerer en reell nedgang fra fjorårets satsning. Fjorårets satsning var alt for laber, årets er ikke en gang et forsøk. Beløpet som i år er satt av til skogvern, er ikke engang nok til å gjennomføre vern av områder foreslått vernet av skogeiere selv.

Det er fantastisk billig å verne skog. 268 millioner kroner vil det koste for vern av våre 13 viktigste skogområder. Dette er mindre enn prisen av statsministerboligen, som er på rundt 315 millioner kroner. Den norske stat bruker altså mer penger på å sikre statsministeren et lukseriøst hjem, enn på vern av skog – på å sikre vårt naturmangfold. Jeg ville ledd, hadde det ikke vært så utrolig trist.

Det er trist. Norge har, gjennom FN, forpliktet seg til å stoppe tap av naturmangfold innen 2010. Et mål satt for å unngå avsagningen av den grenen vi klamrer oss fast til. Den tynne grenen som berger oss fra helvete. Tap av naturmangfold er ensbetydende med tap av muligheter og rasering av vårt livsgrunnlag. Naturmangfoldet gir oss rent vann, ren luft, trygg mat og medisiner. Det må reddes.

Forskning viser at 10 prosent vern av produktiv skog må til for å redde naturmangfoldet. Per dags dato har vi i Norge vernet 1,8 prosent. Som sagt, det koster latterlig lite å verne nok. Det er viljen regjeringen mangler. Dagens hensynsløshet, i regi av vår regjering, bidrar, som nevnt, til utryddelsen av arter i samme tempo som da dinosaurene ble utdryddet. For å hindre en lignende utvikling for menneskehetens velde, foreslår vi å redde resten.

Fornøyd? Nei, det er vi ikke!

Tirsdag forrige uke ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 lagt fram. Nok et år var budsjettet som ble lagt fram et budsjett uten det nødvendige fokuset på miljø og naturvern. Natur og Ungdom hadde i år et lite ambisiøst krav til regjeringen i forhold til hva våre krav har vært tidligere. Vi krevde bare usle 268 millioner kr. til skogvern, og satt opp mot fjorårets krav da vi krevde en finansieringsplan for å raskest mulig oppfylle 4,6 prosent skogvern, et betydelig løft når det gjelder kartlegging av naturmangfold, en dobling av innskuddet i grunnfondet for fornybar energi fra 20 til 40 mrd og en handlingsplan for rensing av Norges 15 største punktutslipp, er dette snakk om småpenger i forhold. Skulle vi endelig i år få det vi ba om?

Neida, regjeringen har nok en gang lagt skogvernet på vent. Statsbudsjettet for 2011 satte av omlag 135 millioner til skogvern, noe som er en reell nedgang dersom en skal ta prisøkningen i betraktning. Det er faktisk slik at det finnes langt flere områder som ligger på vent for å bli med i frivillig vern-ordningen enn det en har penger å betale for. Leit, spør du oss.

Det er faktisk slik at hvert 10. minutt forsvinner det en art fra jorda vår. Og i dag finner vi omlag 4000 arter på den norske rødlista over truede og sårbare arter. Slik kan det ikke fortsette, naturmangfoldet i Norge trenger en storsatsing! Vi må opp i 10 prosent vern av produktiv skog, og vi må øke satsingen på kartlegging av naturmangfold betraktelig. Jeg venter i spenning på statsbudsjettet for 2012 – nå er det på tide å redde resten!

Manglende krafttak

I går la regjeringen fram Statsbudsjettet for 2011. Inntrykket vi sitter igjen med er at dette er ørsmå skritt på veien mot et klimavennlig samfunn. De store tiltakene, som viser veien til nullutslippssamfunnet, mangler helt. Mest påfallende er det at det ikke ligger noen tiltak på bordet for å fjerne utslippene fra de store utslippskildene.

Norske klimagassutslipp holder en stødig kurs på vei opp. Fortsetter vi på samme kurs som i dag kommer utslippene til å være langt høyere i 2020. Dette i en tid hvor utslippene ikke bare må flate ut, men gå ned. Natur og Ungdom har et tips til regjeringen om hvordan kutte utslipp.

Oljeindustrien er Norges største forurenser og står for en firedel av Norges totale utslipp. Det er vanskelig å se for seg hvordan Norge skal greie å kutte klimagassutslippene tilstrekkelig uten å innføre tiltak ovenfor den største utslippssektoren. Og det haster!

I dag står ueffektive gassturbiner for kraftproduksjonen på oljeinstallasjonene. Hver av oljeinstallasjonene er dermed store punktutslipp som gir store klimagassutslipp. Hvis vi hadde erstattet gassturbinene med strøm fra land ville vi oppnådd store klimagevinster.

Ja, elektrifisering er et tiltak som koster. Samtidig er det ikke det dyreste klimatiltaket som finnes, og kostnadene blir småpenger opp mot hva det vil koste samfunnet hvis vi velger og ikke gjøre noe for å redusere klimagassutslippene.

Norge har i løpet av de siste 40 årene tjent seg rik på å eksportere klimagassutslipp og dermed bidratt i stort monn til klimaendringene. Det kan vanskelig stikkes under en stol at vi har et spesielt ansvar for å bidra i verdens klimadugnad. Det skulle bare mangle at et av verdens rikeste land tar ansvar for å kutte egne utslipp. Da er elektrifisering et bra sted å starte.

Fs_13_fc_0262e5_t_2520750

Verdifulle områder

Verdien av norsk sjømateksport har vokst med 21 % sammenlignet med samme tid for ett år siden. Det betyr at vi har eksportert sjømat til en verdi av 37,3 milliarder kroner hittil i år. Vi opplever en høy etterspørsel etter norsk fisk på det internasjonale markedet, fordi vi kan levere rene produkter.

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unike i verdenssammenheng. Områdene er svært rike på naturverdier, og når verdens siste store torskebestand gyter holder den til nettopp her. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fungerer med andre ord som verdens matfat. Og er det en ting som er sikkert, så er det at hvis vi skal klare å fø verden i årene fremover med sunn og bærekraftig mat, da må vi ta vare på den fornybare matproduksjonen vi har.

Å åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er som å spille russisk rullett med naturverdiene som finnes der. Vi vet at når oljeindustrien snakker om nullutslipp, så mener de egentlig ikke null utslipp. Slipper vi oljeindustrien inn i nord, vil havet smusses til av olje og kjemikalier. Oljesøl i maten appellerer ikke til meg, og land som i dag importerer norsk sjømat, vil sannsynligvis se seg om etter andre leverandører hvis Norge slutter å kunne tilby ren fisk.

Vi har mulighet til å velge hva vi vil satse på: Ei fossil oljenæring som skitner til norske eksportvarer, eller fremtidsretta og fornybare matressurser. Hva velger du?

Fs_13_fc_0262e5_t_2522924

OLF snur verden opp ned

Nylig fikk jeg en melding på nettstedet Twitter, hvor jeg ble spurt om hvordan vi skal klare å tilfredsstille energibehovet vårt de neste 10-20 årene uten olje og gass. Dette var ikke et forsøk på å si at vi har store utfordringer hvis vi skal klare å løse vårt største problem, klimakrisen. Det var et innlegg i debatten for å åpne Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet.

Det er ikke til å legge skjul på at vi har store utfordringer med å gjøre oss uavhengige av olje, kull og gass. Disse energikildene er fullstendig dominerende i verdens energisektor. Allikevel er det å snu saken på hodet, når en forsøker å gjøre dette til et argument for mer oljeutvinning. Det finnes ikke noe alternativ til å gjøre oss uavhengige av disse energikildene. Dersom vi ikke legger noe olje igjen i bakken, samtidig som vi utvikler og bygger gode energialternativer, har vi tapt.

Heldigvis er det mange fordeler med å bygge ut fornybar energi. Vi kan spare sårbare havområder, vi kan redusere luftforurensningen, vi kan utvikle nye næringsveier som kan erstatte de gamle og nedadgående. For mange vil det kanskje være et poeng at flere land kan bli energiuavhengige. Altså at man ikke trenger å importere like mye energi fra andre land som man gjør idag.

Meldingen jeg fikk på Twitter kom fra Oljeindustriens landsforening. Når de tjener penger på å utvinne olje, er det jo klart at de vil kunne sette fram ganske mange påstander for å forsvare å tjene enda mer penger.

Alle vi andre derimot, er best tjent med at vi begynner å planlegge overgangen fra det fossile samfunnet til det fornybare, og at vi gjør det raskt. Klimaendringene venter ikke på trege politikere. Og de bøyer seg ikke for en mektig næring. Det gjør ikke Natur og Ungdom heller!

Fs_13_fc_0262e5_t_2537027