Viser arkivet for september, 2010

Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane går inn for ødeleggelse av nasjonal laksefjord!

I går, onsdag 29. september gikk fylkesutvalget i Sogn og Fjordane for Nordic Minings søknad om reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune med dertilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.
Utvalget er satt av fylkestinget og er som et slags formannskap for fylkestinget.
Fylkesutvalget vedtok å være positive til Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi, mot to stemmer fra SV og Venstre.

Les mer…

Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane går inn for å ødeleggelse av nasjonal laksefjord!

I går, onsdag 29. september gikk fylkesutvalget i Sogn og Fjordane for Nordic Minings søknad om reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune med dertilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.
Utvalget er satt av fylkestinget og er som et slags formannskap for fylkestinget.
Fylkesytvalget vedtok å være positive til Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi mot to stemmer fra SV of Venstre.

Les mer…

Det 155.storting: Hold LoVeSe fri for oljeindustri.

Førstkommende lørdag, altså 2.oktober, kommer et hav av aksjonister til å bruse gjennom Oslos gater. Dette er dagen hvor den høytidelige åpninga av det 155.storting finner sted, og da er det selvsagt at vi er på plass. På plass for å minne politikerne på at de må ta ansvar i klimakampen. Og på plass for å vise at vi ikke tolererer at oljeindustrien får spre sin forurensende virksomhet i nye havområder.

Til nå virker det som at norske politikere har glemt at økt oljeutvinning betyr økte klimagassutslipp. For selv om den rødgrønne regjeringa har hatt mulighet til å sette grenser for oljeindustrien, ser virkeligheta annerledes ut. Med Stoltenberg i spissen har oljeindustrien fått tildelt nye områder over en lav sko, og uten tanke på de fatale konsekvensene økt oljeutvinning har for klimaet.
Norge står ved et veiskille, og når det 155.storting åpnes om få dager må politikerne tenke over hvilke verdier de ønsker å ta med seg inn i den neste perioden. Velger de å satse videre på en forurensende og fossil industri, eller klarer de å tenke fremtidsretta og fornybart? Satsninga på et grønt og miljøvennlig Norge begynner med et ja. Et høyt og rungende ja til å holde Lofoten, Vesterålen og Senja fri for oljevirksomhet.

Det er nettopp det 155. storting som til neste vår skal avgjøre om oljeindustrien får sette klørne sine i det rene Lofoten, Vesterålen og Senja eller ikke. Nå kan du være med å vise de som bestemmer at vi ikke ønsker oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vis din motstand, og møt opp på dasslokket ved stortinget klokken 12.00, lørdag 2.oktober.

Les mer om aksjonen her:
Facebook-event

Fs_13_fc_0262e5_t_2497775

Kunnskapstørst på falske premisser

Ulf Madsen, nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, spør i flere av landets aviser om motstandere av en konsekvensutredning frykter fakta og kunnskap. Jeg kan berolige Madsen med at det er ikke av frykt for økt kunnskap om Lofoten, Vesterålen og Senja at Natur og Ungdom går i mot en såkalt konsekvensutredning av disse spesielle områdene.

Før regjeringen tar avgjørelsen om de skal åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet har det foregått en fireårig lang prosess med kunnskapsinnsamling og forskning. Arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene våre er den grundigste prosessen vi har for å kartlegge naturverdier, petroleums- og fiskeriressurser osv. Samtidig ligger det i mandatet til forvaltningsplanen å se på hvordan de ulike interessene skal kunne eksistere sammen.

En såkalt konsekvensutredning av et havområde er ikke på langt nær så grundig eller så omfattende. Dette er en prosess som tar sikte på å åpne et område for olje- og gassvirksomhet. Og selv om Madsen i innlegget prøver å få det til å virke som om en åpningsprosess er en uhildet prosess for å få mer kunnskap, vet også han at målet er mer oljevirksomhet.

Dette har også Forbundet for Ledelse og Teknikk slått fast i deres næringspolitiske uttalelse fra landsmøtet i fjor. Der står det: «Vi er for å sette i gang med konsekvensutredninger med sikte på olje- og gassproduksjon i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak.» Madsen ønsker ikke kunnskap om Lofoten, han ønsker at oljen der skal hentes opp.
Det er en ærlig sak at man ønsker å åpne de rike og sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeindustrien, men da må man også tørre å si det høyt og ikke gjemme seg bak falske argumenter om mer kunnskap.

Fs_13_fc_0262e5_t_2497230

Ung motstand

Motstanden mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja står sterkt blant ungdom. Alle ungomdspartiene, utenom Fremskrittspartiets ungdom og Unge Høyre er mot oljeboring i dette sårbare havområdet. I dag arrangerer Natur og Ungdom dagskonferanse om hvordan vi sammen med ungdomspartiene som er imot kan vinne kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Ola Elvevold, leder i Natur og Ungdom åpnet dagskonferansen

Elisabeth Sæther, rådgiver i Norges Naturvernforbund snakket om Forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet, herunder naturverdiene i Lofoten, Vesterålen og Senja, risikoen og konsekvensene av oljeulykker og hva forskjellen mellom en konsekvensutredning og forvaltningsplanen er. Natur og Ungdom har sammen med Norges Naturvernforbund og Bellona skrevet en felles høringen på faglig forum, som skal leveres imorgen, den kan da lastes ned og leses fra Miljøverndepartementet sine nettsider.

Elisabeth Sæther fra Naturvernforbundet

Lene Liebe snakket etter Sæther om mulighetene for fornybar energiproduksjon i Nord-Norge. Her trakk hun spesielt frem mulighetene for vindkraft produksjon, men pekte også på interessante og lovende bedrifter som REC Golmfjord og Hydra Tidal fra Harstad som industri som bidrar til lokale arbeidsplasser og en løsning på klimaproblemet.

Simen Sætre som er forfatter av boka Petromania snakket tilslutt om hvilken påvirkningskraft oljeindustrien har på samfunnet og politikerne. Bakgrunnen for boken Petromania var at Sætre reiste til noen av verdens rikeste oljeland for å utforske hvordan oljepengene påvirker oss.

Fs_13_fc_0262e5_t_2490910

Oljepolitikk og løgner

Skal en tro den gjennomsnittlige norske petroholikeren, gjerne representert ved en av oljelobbyens mange dresskledde herrer, er det ikke grenser for hvor store velsignelser norsk olje har for klimaet. At de påstår dette er jo forsåvidt ikke overraskende. De har vel skjønt at de må gi inntrykk av å ta klimapolitikk på alvor dersom de skal vinne fram med sin oljeiver.

Det som er mer overraskende er hvordan garvede politiske lobbyister, som oljens dresskledde menn og kvinner tross alt er, fullstendig overser et viktig klimapolitisk poeng. Klimakrisen må løses politisk. Eller rettere sagt; den må løses ved at innbyggere og ledere i mange ulike land, finner sammen og har tillit til hverandre.

Da blir det plutselig litt vanskeligere å selge norsk olje inn som en klimaløsning. Først og framst er det slik at hvert enkelt land må nå konkrete utslippsmål. Skal Norge nå våre utslippsmål, må alle bidra. Det inkluderer også landets største forurenser, nemlig oljeindustrien. I vår felles nasjonale dugnad er det både rimelig og nødvendig at den største og rikeste forurenseren bidar.

Videre er det heller ikke slik, at all den oljen vi har oppdaget kan utvinnes. Vi har funnet nok olje til å varmpe opp verden langt over det klimapanelet har definert som forsvarlig. Da blir et sentralt spørsmål, hvem det er som skal gjøre dette? Er det ikke da både naturlig, rimelig og rettferdig at verdens rikeste land, som allerede har nytt godt av oljevirksomhet i førti år, inntar en lederrolle?

Det er ikke sjelden man hører politikere bortforklare svake norske klimaresultater med at det ikke betyr noe hvor utslippene skjer. Så lenge vi kjøpet kvoter i andre land, bidrar vi til at utslippene går ned.

Det slike bortforklaringer har til felles, er at de glemmer nettopp hva som skal til for at vi skal klare å løse verdens største problem. For klimaet sin del betyr det kanskje ikke noe hvor i verden utslippene skjer. Men for klimaforhandlingene, som akkurat nå står i stampe på grunn av tillitskrisen mellom fattige og rike land, er det faktisk veldig viktig hvor utslippene skjer.

Det er vel som gamle Ibsen sa; tar du gjennomsnittsløgnen fra en gjennomsnittlig petroholiker, tar du livsgleden fra han med det samme.

Fs_13_fc_0262e5_t_2488531

Hurra!

Da var naturtoktet over, og vi har arrangert konserter, debatt, holdt foredrag og fått mange nye naturengasjerte mennesker til å melde seg inn i Norges viktigste miljøvenorganisasjon, Natur og Ungdom. Vel hjemme i Oslo igjen, møter jeg gledelige nyheter som omhandler naturen vår.

Da jeg sjekka nyhetene i dag, var det et gledelig syn som møtte meg i Firda. Fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane har sett virkeligheten i øynene, og bestemt seg for at han vil følge føre-var-prinsippet. Han vil nå at et tredje kompetansemiljø skal vurdere konsekvensene av det planlagte fjorddeponiet i Førdefjorden. Dette er nødvendig mener han, da Havforskningsinstituttet og NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) er såpass uenige om konsekvensene som de er.

Onsdag skal fylkesutvalget i Sogn og Fjordane avgjøre om de skal tilslutte seg rådmannens syn og dermed få et tredje fagmiljø til å vurdere konsekvensene av fjorddeponiet. Jeg krysser fingrene for at fylkesrådmannen får gjennomslag, og at planene om gruvedrift og fjorddeponi til syvende og sist blir lagt på is.

Å Redde Resten

Natur og Ungdom har vært på tokt for å redde resten. Resten, som i den stakkars flik av naturmangfold vi har igjen i Norge. Bøkfjorden, Tjørnanakkane og Førdefjorden er alle eksempler på rik og ren natur, i fare for å bli ødelagt av hasardiøse naturinggrep. Raseringen av de få resterende, upåvirkede naturområder kan ikke få fortsette. For å gjøre en innsats, gjennomførte vi vårt tokt.

Etter å ha arrangert konsert mot giftutslipp i Bøkfjorden, forlot vi Kirkenes til fordel for Volda, hvor verdens siste olivinfuruskog er å finne; Tjørnanakkane. Det er en skog truet av utbyggelse, flathogst og gruveplaner. Vi har ikke råd til tap av nok et unikt naturområde. Tjørnanakkane må vernes. Det er verdens siste skog av sitt slag, og Norges ansvar å ta vare på den.

I Volda arrangerte vi politisk innledning om utfordringene som truer norsk naturmangfold, med et fokus på Tjørnanakkane. Oppmøtet var labert, men av en tilstedeværende ble vi gjort oppmerksom på foreliggende planer om utvinnelse av mineralet olivin like i nærheten av Tjørnanakkane. Tydeligjort nok en gang; folk leker med det lille vi har igjen av naturmangfold. Vi spør oss selv om det er ignoranse eller uvitenhet? Vi vil svare det siste, men frykter det første.

Påminnet om den lange kampen for berge vårt naturmangfold vi går i møte, toktet vi videre til Vevring, i Naustdal kommune, hvor Nordic Mining vil dumpe Engebøfjellet i Førdefjorden. Ikke bare er Førdefjorden sinnsvak vakker, den er også en av de få rene fjorder vi har igjen. Myndighetene har gitt den statusen nasjonal laksefjord, nettopp av denne grunn.

Det planlegges å dumpe gruveavfall i fjorden til bunnen øker med 180 meter. Dette vil legge en stor del av fjorden øde. I tillegg er usikkerheten enorm om hvor langt finfraksjonene vil spre seg, og hvor store konskevenser dette vil ha for faunaen. Det som er sikkert er at bunnfaunaen i utslippsområdet vil bli utryddet. Det som også er sikkert er at dette vil ha konsekvenser for resten av fjordens økosystem. Det som er sikrere er at kysttorsken har gyteområde farlig nær der det er planer om utslipp. Og torsk lever av raudåte, som overvintrer på bunnen – en bunn som vil ligge brakk. Akk – problemene er så tydelige, men kun et fåtall ser dem.

De som har tatt fakta inn over seg er miljøgruppa i Vevring, som gjør en særs god innsats for å berge Førdefjorden fra brakkleggelse. De vil prioritere langsiktig og bærekraftig bruk av sin natur over et kortsiktig, potensielt katastrofalt gruveprosjekt. Sammen møtte vi Heikki Holmås på toppen av Engebøfjellet, og trusslen en rasert fjord representerer for lokalsamfunnet ble ettertrykkelig uttrykt.

Kommunestyret fikk presentert sitt syn på saken, da både ordfører og varaordfører deltok i den NU-arrangerte paneldebatten i Førde, onsdag 22. september. Som politikere flest, var de uklare i sin tale. Likevel var de tydelige på at de ønsker gruvedrift og at kommunene har et ansvar for å ta vare på norsk naturmangfold; to uforenelige prinsipper altså. Det virker for enkelt å se bort fra kunnskap.

I tillegg til paneldebatt, arrangerte vi konsert mot fjorddeponi med brask, bram og Ihab. En brennende appell ble holdt av leder for NU-Sogn og Fjordane, Inger Fure Grøtting. La fjorden leve var budskapet – her, som i Kirkenes.

Tap av naturmangfold er det største problemet man ofrer minst oppmerksomhet, både i Norge og verden. FN har i alle fall skjønt det, og gjort 2010 til det internasjonale naturmangfoldsåret, noe som forsåvidt ikke har begrenset utryddelsen av arter og mangfold. Natur og Ungdom har skjønt det, og vært på tokt for å redde resten. Har du skjønt det?

Oljefrie områder i nord

I dagens VG skriver jeg om Natur og Ungdoms krav om at det nye norske området i Barentshavet må få status som et varig petroleumsfritt område.

Norge har blitt større og flere toneangivende stemmer mener nå at området må åpnes for oljevirksomhet fortest mulig.Natur og Ungdom krever derimot at det tidligere omstridte området får status som petroleumsfritt område.

Klimautfordringen er vår tids største utfordring og krever tiltak deretter. Opprettelse av petroleumsfrie områder er et tiltak som hverken krever ny teknologi eller kompliserte lover. Vi vet at vi ikke kan hente opp all oljen og gassen som er funnet. Utvinning av de allerede påviste fossile ressursene vil føre til at temperaturen på jorden blir langt høyere enn de to gradene vi har satt oss som mål.

Fiskeri representerer fortsatt den største verdien i Barentshavet. Det er en verdi som ikke bare måles i kroner og øre. Det er en verdi som betyr mye for matsikkerheten i verden. Den samme torskestammen som gyter utenfor Lofoten og Vesterålen, har oppvekstområdene sine i Barentshavet. Slike fornybare ressurser må tas vare og forvaltes bærekraftig.

Ja, det er mye penger i olje og gass. Og ingen kan eller bør moralisere over at man startet
oljeutvinning i 1969, når klimaproblemet ennå ikke var kjent. Men tida for å forurense er over. Vi kan ikke fortsette som før, og vi må finne nye måter å tjene penger på. Påstanden om at å la noen områder forbli petroleumsfrie vil bety slutten på velferdsstaten, er like løgnaktig som den er latterlig. Det det handler om er hva vi skal leve av i årene fremover. Den nødvendige overgangen fra det fossile og det fornybare samfunnet er nærmere enn man tror. Det skjer nå. Og Norge må følge på.

Signaleffekten vil være enorm om Norge gir dette området status som petroleumsfritt. Det
vil være et tydelig budskap om at vi innser alvoret i klimaendringene, og er villig til å ta konsekvensene og satse nytt. Stoltenberg og Støre vil kunne skrive historie nok en gang.

Fs_13_fc_0262e5_t_2484531

Hvilken Lunde vil vi ha?

En gang i løpet av de neste ukene skal det Italienske oljeselskapet ENI begynne å lete etter olje i et sårbart og verdifullt område i Barentshavet kalt Lunde. Boringen skjer på høsten med de utfordringene det gir med dårlig vær og lite lys. Klima og forurensningstilsynet varsler at de stiller ekstra strenge krav til leteboringen, men er det nok?

Les mer…

Drill, baby, drill!

Historisk. Epokegjørende. En gjensidig triumf. Lovordene har ikke vært få etter at Norge og Russland i slutten av april ble enig om en delelinje i de omstridte havområdene. Jubelbrusen kom igjen onsdag, da den endelige avtalen ble signert i Murmansk. Det er vanskelig å være mot at Norge og Russland etter 40 års forhandlinger endelig har blitt endelig om en grense også til havs. Men for alle de som ønsker seg et barentssamarbeid som handler om andre ting enn et oljekappløp, har avtalen kommet med en kraftig bismak.

27. april var den tverrpolitiske enigheten i Stortinget nesten rørende. Alle var enige om at her måtte seismikkskipene sette kursen mot Barentshavet så fort som mulig for å sette i gang oljeleiting. Oljeministerens budskap på den historiske dagen var en slags grenlandsk utgave av Sarah Palins ”Drill, baby, drill!” En historisk enighet ble innhyllet i ei oljetåke som ble liggende.

Onsdag kunne statsministeren slå fast at oljekappløpet var i gang. Vi snakker ikke bare om Barentshavet, men også Polhavet enda lengre nord. Perversiteten er egentlig ganske åpenbar. I takt med at isen smelter i Arktis på grunn av global oppvarming, blir stadig nye områder tilgjengelig for oljevirksomhet. Men der andre ser varsellamper blinke for jordas klima, syns Stoltenberg og Støre det hele er ganske spennende. På Støresk kommer den perverse logikken ut som lettfordøyelige vendinger om ”utfordringer og muligheter knyttet til klima og energi.” Alle skjønner selvfølgelig at det ikke akkurat er vindkraft som først og fremst står i hodet på utenriksministeren. Det var ikke fornybar energi som sto i hodet på statsministeren heller, da han brukte klimatoppmøtet i København i desember til å komme videre til enighet om delelinja.

Hva sier hallelujastemningen i kjølvannet av avtalen om Norge? I 40 år har Norge vært en oljenasjon. At vi valgte å utnytte oljen vi fant i 1969 er det liten grunn til å moralisere over. Ingen visste om klimaproblemet i 1969. Men ligger oljetåka så tykk over landet og i befolkninga at vi ikke klarer å motstå fristelsen til å jage etter hver eneste oljedråpe vi måtte finne? Er det norske folk så dopa på olje at politikerne ikke kan annet gjøre enn å sende boreriggene av gårde? Analysen blir for enkel. Meningsmålinger tyder på at den norske befolkninga er klar for å sette grenser for oljeindustrien. Hvorfor da insisterer det politiske Norge på å føre Sarah Palins oljepolitikk? Kynikeren vil vise til geopolitiske realiteter. Hvis Norge skal ha noen troverdighet i å drive suverenitetshevding i nordområdene og opprettholde en slags maktbalanse, er vi pent nødt til å holde tritt med russerne. Problemet med resonnementet er at klimaproblemet, hvis uløst, representerer en geopolitisk joker, og en farlig en. Hvis oljekappløpet når polområdene er grensene igjen uavklarte, og aktørene langt flere. Og en verden med mer nød vil gi mer usikkerhet og mer ustabilitet.

Norge har sluttet seg til det internasjonale målet om å bremse den globale oppvarmingen til 2 grader. Klimaforskninga sier oss at hvis dette målet skal nås, må 75 prosent av all olje, gass og kull vi allerede har funnet, men ikke utvunnet, bli liggende i bakken. Hvis ikke land som Norge evner å ta dette ansvaret, blir konsekvensen en langt varmere og langt farligere verden.

Fs_13_fc_0262e5_t_2470471

På tokt i Kirkenes

Lørdag 18.september var naturtoktet innom Kirkenes for å markere vårt sinne mot Sydvaranger Gruves planlagte deponering av hundrevis med tonn gift og slam i Bøkfjorden. Konsert ble arrangert på BASEN, Kirkenesungdommen møtte opp, og der var bred enighet om budskapet, la fjorden leve.

Les mer…

Glad statsminister uten olje

Igår gikk Sverige til valgurnene. Vårt broderfolk i øst har mange likhetstrekk med oss her i fjellheimen. En lang felles historie har bundet oss sammen, og idag deler vi kulturelle, politiske og sosiale likheter.

Det er imidlertid en viktig forskjell. Sverige har ikke noen olje- og gassvirksomhet. Legger vi vil grunn den samme rasjonaliteten som den jevne petroholiker bruker for å forlenge den norske oljealderen, skulle en da tro at Sverige er et u-land. Men stemmer det?

I 2010 var Sverige det 12 rikeste OECDlandet målt etter brutto nasjonalprodukt. Med dette slår de rike industriland som Tyskland og Japan. De scorer også høyt når det gjelder produktivitet per arbeidstime, hvor de slår Sveits, og G8-land som Storbritannia og Canada.

Blant OECD-landene er det bare Israel som bruker mer enn dem på forskning og utvikling, og sammen med oss har de 10,5 forskere pr. 1000 arbeidstakere. Forventet levealder er høyere enn i Norge. Söta bror og søster kan forvente å leve til de blir 81. Forskjellen er riktignok ikke stor, og en nordmann kan forvente å bli 80.

Også FN har mye bra å si om folkhemmet, og rangerer Sverige til verdens 7. beste land å bo i.

Det fins helt sikkert mye å si om disse tallene, og statistikk er statistikk er statistikk. Allikevel hevder jeg å ha belegg for denne påstanden; det er mulig å ha et høyt velstandsnivå uten olje- og gassproduksjon.

Her på berget er vi blitt velsignet med store inntekter. Nå gjelder det å bruke disse pengene på en smart måte, og investere dem i den energien og de næringene vi skal leve av i framtida. Vi sitter på store penger, og enorme vindressurser. For å nevne noe. Samtidig vet vi at olja tar slutt.

Som Stoltenberg selv har sagt det; vi må bruke de store pengene på de store oppgavene. Ingen oppgaver er viktigere, enn den som handler om å utvikle utslippsfrie smarte løsninger på morgendagens problemer. Men da må vi først ut av oljetåka. Og de som ikke tror det er mulig, kan jo se til Sverige?

Kilder:
FNs rangering av levekår er funnet på wikipedia. Alle andre tall er fra OECDs world factbook 2010, og inkluderer altså bare medlemmer av OECD.

Ja, det går faktisk an å være glad statsminister uten olje eller gass. Her illustrert ved Fredrik Reinfeldt.

Fs_13_fc_0262e5_t_2464811

Debatt og konsert mot fjorddeponi!

Onsdag 22. september kl. 17:30 på Førdehuset

Natur og Ungdom arrangerer debatt og konsert mot fjorddeponi i Førdefjorden.

Debatten begynner kl 17:30, konserten begynner 19:30.

Komkom for en dose trivelig stemning, musikk og miljøvern!

Konsert mot gruvedrift!

Lørdag 18. september kl. 20:00 på Kirkenes Basen

Natur og Ungdom byr opp til dans på Basen i Kirkenes! Konserten arrangeres i forbindelse med Redd Resten toktet, som drar sted til sted i Norge hvor naturmangfold er truet.

Basens husband IDA stiller med to akustiske gitarer, litt humor (kanskje mest ufrivillig), og god stemning! Etter IDA stiller Pønk/Hardcore bandet Heika & the Paranoids trofast opp på Basens scene.

For å oppsummere:

*IDA!
*HEIKA & THE PARANOIDS!
*MILJØVERN!

Fs_13_fc_0262e5_t_2457543

Heng i, Jens Stoltenberg!

Det er tidlig morgen og jeg står og venter på at Jens Stoltenberg skal våkne. “Jens” roper jeg. “Kommer du snart? Vi må rekke å gjøre noe med klimaendringene!” Jens grynter, han er opptatt med å leke med den nye leken sin, en skinnende ny oljeplattform. “Vent litt”, sier Jens, “Jeg skal bare…”.
Jeg tapper irritert med foten og roper tilbake. “Men hvis du borer etter mer olje nå, vil vi aldri klare å kutte norske klimagassutslipp.” Det blir stille. “Kom nå” prøver jeg igjen. Men det er stille. Etter en stund roper Jens tilbake, “jeg kommer snart, skal bare bore én brønn til”. Jeg sukker oppgitt og tenker meg om før jeg prøver en gang til. “Men Jens, hvis du begynner på en ny brønn vil det ta minst 40 minutter til, kom, vi har det travelt!”. Igjen blir det stille, og jeg merker at pulsen øker i det jeg ser ned på klokka, den viser totusenogti. Jeg teller til tre og prøver igjen. “JENS, vi må gå nå hvis vi skal klare å gjøre noe med klimaproblemet, vi har det travelt, klokka er snart totusenogfemten.”
Jeg vet at hvis vi ikke rekker å gjøre noe med klimagassutslippene i verden innen totusenogfemten så vil verden oppleve store forandringer. Men jeg kan ikke dra uten Jens, jeg må ha han med på laget. Det gryntes fra naborommet. “Jeg skal bare gjøre ferdig én brønn til så kan vi gå”, sier Jens. Han er tydeligvis veldig konsentrert rundt plattformen sin. Jeg tenker. “Kom igjen!” sier jeg litt sint i stemmen, “klokka nærmer seg totusenogelleve og du har lekt med den plattformen i over 40 år nå, du må legge den fra deg snart!”. Jeg venter spent på svar. Jens roper sint, “Jammen, det er jo favorittleken min, kan jeg ikke bare bore én brønn til?” “Nei!” roper jeg tilbake, “Det er nok nå” “Vi skal rekke å gjøre noe med klimaproblemet, og hvis du ikke slutter å leke nå vil vi aldri klare det.” "Heng i!"

Fs_13_fc_0262e5_t_2454950

Oljeindustrien - moden for et nei!

Direktør i Oljedirektoratet slår fast at modne områder på norsk sokkel er interessante, særlig for de mindre oljeselskapene. Det kommer ikke som en stor overraskelse at det er mange oljeselskaper som ønsker seg økt tilgang til havområdene på norsk sokkel. For dem betyr økt oljeutvinning økte inntekter. Men selv om dollartegnene i øynene deres får dem til å se grønt, er tankene og handlingene deres langt fra grønne og miljøvennlige.

Skal vi klare å redusere norske utslipp er det nettopp grønne handlinger som må til. Da nytter det ikke å dele ut områder til oljeindustrien i hytt og gevær. Norge må bli en større del av klimaløsninga, og en betydelig mindre bidragsyter til problemet. Tallene snakker for seg selv og i Norge kommer ¼ av de samlede utslippene fra oljeindustrien. Da er det lett å gjennomskue at også de ”mindre oljeselskapene” bidrar til store utslipp. Oljedirektoratet slår fast at mange selskaper ønsker å lete etter olje i modne områder. Hittil har det blitt telt at 41 selskaper har søkt om arealer i områder med denne betegnelsen. Men tillater man økt virksomhet på norsk sokkel, ja da tillater man samtidig økte utslipp fra oljesektoren. Det er på tide at politikerne slutter å være nikkedukker for oljeselskapenes grådighet. Det er på tide å stoppe dem!

Fs_13_fc_0262e5_t_2452326

Hva skal til for å få klimavennlige byer?

I norske byer kommer over halvparten av klimagassutslippene fra veitrafikken. Det sier seg selv at om man skal kutte norske utslipp, ja da må man også kutte disse utslippene.
I vinter var det mye skriv om dårlig luftkvalitet i norske byer, og Bergen fikk den tvilsomme æren av å være Europas mest forurensede by. Dårlig byplanlegging og feil prioriteringer går utover luftkvaliteten, og øker utslippene fra landets byer.

Det kan virke ekstra vanskelig å gjøre noe med klimagassutslippene fra veitrafikken. Det dreier seg ikke om tre-fire store punktutslipp som Gasskraftverkene på Mongstad, Kårstø og Snøhvit. Det dreier seg om flere millioner punktutslipp som står å durer i kø på vei inn til sentrum hver eneste dag. Et viktig tiltak for å få bort disse køene vil være å innføre køprising. Erfaringene fra Stockholm er positive, ikke bare velger folk å reise kollektivt istedenfor med bil, men klimagassutslippene i indre by ble redusert med hele 14 prosent.

Som med det meste som går på miljø, kommer man heller ikke her særlig langt med både-og-politikk. For å få folk over på kollektiv og miljøvennlig transport, må man gjøre tilbudet bedre og billigere, samtidig som man gjør det vanskeligere å ta bilen. For når det er lett å kjøre bil, blir det samtidig vanskeligere å komme seg frem med kollektivtransport, på sykkel og til fots. Vi vet hva som skal til for at norske byer blir kollektiv- og klimavennlige, men hva skal til for at vi faktisk får gjort noe med det?

Flere norske byer er med på markeringen av bilfri dag 18. september, sammen med over 2000 andre byer i hele Europa, som en del av den europeiske mobilitetsuka. Skal du la bilen stå på bilfri dag?
Jeg for min del håper det er ekstra trangt på bussen den dagen.

På tokt for å redde resten!

I disse dager legger Natur og Ungdom ut på tokt, et tokt som skal sette fokus på tapet av norsk natur. I dag er det dessverre slik at hvert tiende minutt forsvinner det en art fra jorda vår, og utryddelsen av arter skjer mellom 1000 og 10.000 ganger raskere enn det som tidligere har vært normalt. Dette er en del av grunnen til at vi legger ut på dette toktet, vi kan ikke sitte passive og se på at dette skjer. Norsk natur er i ferd med å forsvinne – derfor vil Natur og Ungdom redde resten!

I løpet av dette toktet skal vi stoppe innom en del forskjellige steder, steder hvor naturen trues av ulike former for inngrep. Første stopp blir i Kirkenes. I Kirkenes finner vi Bøkfjorden, en fjord som er truet av et selskap som driver gruvedrift og som ønsker å dumpe avfallet fra driften i den nasjonale laksefjorden. I dag har selskapet Sydvaranger Gruve allerede tillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) til å slippe ut fire millioner tonn steinslam og 35 tonn av miljøgiften Magnafloc i fjorden, noe som er ille nok. I tillegg har de nå en søknad inne hos Klif der de søker om tillatelse til å årlig slippe ut dobbelt så mye steinslam, og i tillegg opp mot 500 tonn av det giftige stoffet Lilaflot. Vi legger ut på tokt, og krysser fingra for at dette ikke kommer til å skje.

I løpet av denne reisen for å ta vare på norsk natur, skal vi også blant annet stoppe innom Volda, hvor vi finner den gamle bygda Bjørkedalen, som er mest kjent for sine gamle båtbyggetradisjoner. En annen ting som er spesielt med Bjørkedalen, er at det er der vi finner landets største olivinfuruskog, som også inneholder flere typer rødlistearter. Dette er en svært verdifull og sjelden skogtype, som en ikke finner andre steder i verden enn på Sunnmøre. Og denne skogen står også i fare for å miste sin verdi. Flere snakker om at de ønsker å starte hogst i skogen, og i tillegg snakker man en del om å starte utvinning av den verdifulle olivinen som en finner i skogen. Dette kan vi ikke la skje, derfor stopper toktet innom denne Sunnmørsbygda.

Som om ikke dette er nok – utrolig mange flere verdifulle naturområder i vårt langstrakte land står i fare. Derfor har vi flere stopp på turen. I den lille bygda Vevring i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, finner vi også trusler. Der har selskapet Nordic Mining planer om å utvinne rutil fra forekomsten vi finner i Engebøfjellet. De ønsker å utvinne rutil gjennom blant annet knusing og bruk av kjemikalier. Steinmassen som blir igjen etter de har henta ut mineralet, ønsker de å dumpe i Førdefjorden, nok en nasjonal laksefjord. Gis det tillatelse til rutilutvinning og dumping av steinmasse i fjorden, vil det årlig dumpes inntil 6 millioner tonn steinstøv og kjemikalier i minst 50 år fremover. Vi kan ikke gamble med verdifulle naturverdier på denne måten!

Lørdag legger vi ut på tokt, nå er det jammen meg på tide å redde resten!

Ane Marte Rognskog
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Fs_13_fc_0262e5_t_2450353

Historisk avtale – signert av oljekåte menn

I dag ble avtalen om delelinja i det tidligere omstridte området i Barentshavet signert i Murmansk. Jens hadde med seg en hel liten hærskare for å utføre signeringen, ikke mindre enn fire ministre fulgte han. Dessverre er denne historiske dagen innhyllet av en oljetåke tykk som faen.

Natur og Ungdom, både fra Russland og Norge, møtte følget i Kirkenes etter signeringen. Jeg, i likhet med resten av organisasjonen, er skuffet over våre norske politikere som ikke greier å ha flere tanker i hodet på en gang. Kanskje blir alle tankene overdøvet av stemmen som sier olje, olje, olje. Her har man fått til en avtale som vil kunne sikre en bærekraftig forvaltning av de store ressursene i barentsregionen. I stedet er alt man kan tenke på mer forurensing.

Fiskeri representerer fortsatt den største verdien i Barentshavet. Det er en verdi som ikke bare måles i kroner og ører. Det er en verdi som betyr mye for matsikkerheten i verden. Slike fornybare ressurser må tas vare og forvaltes bærekraftig, dette blir bare viktigere og viktigere i årene framover.

Barentsregionen er også den regionen i Europa som har best potensial for utbygging av vindkraft. Mens politikerne krangler om hvem som kan få den forurensende olja fortest opp og koke kloden raskest, blåser vinden forbi ubenyttet.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om hvor stor signaleffekt det vil gi om Norge og Russland gir dette området status som petroleumsfrie områder. Det vil være et tydelig budskap om at vi innser alvoret i klimaendringene, og er villig til å ta konsekvensene og satse nytt. Det vil i sannhet være historisk.

Fs_13_fc_0262e5_t_2448927

Klimakutt fra oljeindustrien

Hvordan klimatiltak skal Norge gjennomføre for å kutte klimagassutslippene fra oljeindustrien? Er det slik at de som forurenser aller mest her tillands skal slippe aller billigst unna?

Natur og Ungdom har i dag satt i gang en kampanje på Facebook for å få innspill på hvordan klimatiltak folk ønsker gjennomført frem mot 2020. Regjeringen har som mål å reduser utslippene med 30prosent innen 2020, og store deler av utslippskuttene skal gjøres hjemme. Da kreves det utslippskutt fra alle sektorer, også i oljeindustrien.

Vi har satt et spesielt fokus på tre områder innenfor olje- og gassnæringen som vil gi store utslippskutt.

- Ingen oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

- Bruk strøm fra land til å drive eksisterende plattformer

- Stopp utdelingen av nye oljeområder

Hva mener du om disse tiltakene? Du kan ta del i debatten om klimakutt fra oljeindustrien, og de andre utslippssektorene på Facebooksiden, lik eller ikke lik tiltakene.

Fs_13_fc_0262e5_t_2444075

Rettelse forrige innlegg

Det forekom en feil i det forrige innlegget Hvordan skal det gå med naturen vår?. I innlegget stod det at Sydvaranger Gruve AS slipper ut store mengder lilaflot D817 i Bøkfjorden, hvilket er feil. Sydvaranger Gruve har søkt Klima- og forurensingsdirektoratet om å få slippe ut stoffet, men søknaden er ikke behandlet ennå. Sydvaranger slapp imidlertid ut stoffet magnafloc tidligere i år, hvilket førte til at Natur og Ungdom sammen med Norges Naturvernforbund anmeldte Sydvaranger Gruve. Det var dette stoffet vi siktet til, men det gikk litt fort i svingene.

Vi beklager på det sterkeste at vi har kommet med feil opplysninger i siste innlegg. Vi har rettet opp i feilen, og lover at det ikke skal skje igjen.

Fs_13_fc_0262e5_t_2438707

Vi er veldig bekymret

I 2010 kan man åpne avisen en morgen og lese om jordskjelv i Pakistan, en orkan som truer USAs østkyst, en liten bygd som raste ut på havet i Tromsø og en isbjørn som druknet, fordi isflaket den satt på smeltet.

I 2050 kan man en morgen slå på den elektroniske nyhetssamleren og observere at den foregående ørkenspredningen i Afrika har krevd ytterligere 1 000 000 menneskers liv den siste måneden. Tropiske stormer, dødelige sykdommer og hyppige skogbranner har for lengst jaget Thailands turister bort fra strendene. Og i Nord-Europa er befolkningen stort sett fornøyd med den behagelige temperaturøkningen de senere år, bortsett fra at flom og erosjon stadig rammer områder med større elver og kyststrøk. Og fortsatt har man ikke funnet en løsning på den enorme strømmen av flyktninger fra alle verdens hjørner.

For når jeg har pensjonert meg, har gjennomsnittstemperaturen økt med 5 grader siden den gangen jeg var en ung miljøverner med et lyst levende håp. Og når jeg en gang pensjonerer meg, er det kanskje ikke noe mer igjen av det en gang så berømte pensjonsfondet. For de siste gronkene ble samlet inn iløpet av 2020-årene og forsvant på børsen i kjølvannet av den nye store finanskrisen som oppsto da klimaendringene rammet hele verden for fullt.

Selvsagt. Det er med mindre vi gjør noe nå.

Nylig publiserte TNS Gallup en undersøkelse som avslører noe interessant. Norsk ungdom i alderen 13-17 år har blitt spurt om holdninger til klima og global oppvarming. 73% av de spurte tror det vil bli flere naturkatastrofer i fremtiden på grunn av global oppvarming. Hele 69% sier at de rett og slett er bekymret. Dette er norsk ungdom. I 2010. Mens vi sitter på bussen vi tar gratis til skolen, den skolen som er gratis, der vi utdanner oss og får en jobb som kanskje sikrer oss den høyeste gjennomsnittslønnen i verden. Mens vi sitter der med iPodene våre, eller foran datamaskinene etter en lang dag bak pulten, i et rent og pent klasserom, mens de relativt rike foreldrene våre lager varm mat til oss før vi skal rekke å kjenne følelsen av sult, så tenker de aller fleste av oss på fremtiden. Og vi er bekymret. For den ser ikke lys ut.

Jeg har det veldig bra i Norge. Velferdsstaten. Norge ble etter andre verdenskrig et av de beste eksemplene i verden på hvordan man bygger opp et fattig land. På 70-tallet startet oljeeventyret. Og hadde ikke velstanden vært glitrende i landet til da, ja da skulle det virkelig skinne når det viste seg at det lå en sort gullgruve utenfor kysten vår. Vi ble rike. Ufattelig rike, til å være bare fire og en halv million mennesker.

Jeg er fullt klar over hva oljeindustrien har gjort for oss. Jeg er fullt klar over at sammenlignet med mine jevnaldrende verden over, er jeg bortskjemt. Jeg blir tatt vare på fra jeg blir født, til jeg dør. Men jeg er også fullt klar over hva både oljeindustrien og andre fossile industrier, den vestlige verdens forbruk og behandlingen vår av den tredje verden opp gjennom historien – har ført til. Det er ingen hemmelighet i 2010. Det er noe absolutt alle vet:

Det er vår feil at planeten varmes opp.

Selv om jeg personlig aldri har hatt noen relasjoner til noen slags industri og heller aldri fikk muligheten til å være der da det begynte, så unngår jeg å si “deres feil”. Jeg unngår å lempe ansvaret over på “de andre” eller “dere voksne”, og det er mer enn mange voksne mannfolk og kvinnfolk jeg har snakket med kan si.

Jeg er forferdelig lei av å bli irettesatt for min uvitenhet. Jeg er forferdelig lei av at voksne menn kan sitte i Norge i 2010 og si «Pump opp olja så fort som mulig». Jeg er forferdelig lei av å bli minnet om at jeg er bortskjemt. At jeg ikke har anelse om hvordan jeg har fått alt jeg har. At jeg ikke vet noenting. At jeg er en idiot som ikke forstår at den eneste løsningen kan oppsummeres i én setning: Pump opp alt sammen så fort som mulig.

Jeg aksepterer. Jeg aksepterer at problemene vil være der i fremtiden. Jeg aksepterer at det er jeg og vi, de unge, at det er oss som må ta ansvaret når den dagen kommer at det ikke lenger går an å stikke hodet i sanden. Jeg aksepterer at disse 50 år gamle mennene ikke gidder å bry seg. Jeg aksepterer at selv om jeg ikke startet det, og selv om ingen av oss andre ungdommer startet det, så er det vi som må rydde opp etter disse voksne som skal pumpe opp alt som pumpes kan.

Men jeg aksepterer ikke å bli kjeftet på og bli kalt en idiot bare fordi jeg er skeptisk til å pumpe opp alt så fort som mulig. La meg protestere så mye jeg vil. For jeg har allerede akseptert at de voksnes pumpefilosofi blir mitt problem i fremtiden.

La meg få tro og håpe at samfunnet snart skifter kurs. At Lofoten ble det første stedet i Norge der man satte foten ned for oljeindustrien. At Norge ble det første landet som kunne kalle seg en velferdsstat, fordi det turte å satse på en annen type energi da resten av verden sto og pumpet restene for harde livet.

At jeg får klare meg med mindre klær? At jeg ikke kan kjøre like mye bil som foreldrene mine gjorde? At jeg må spise opp middagsmaten min? At jeg ikke kan kjøpe et par nye mobiltelefoner i året? At jeg må jobbe hardere på skolen fordi Staten ikke kan bruke penger på å utdanne meg i 13 år, men 10?

Vel, hvis det er noe sånt som skal til for at verden ikke skal stå helt på hodet i 2050, så har jeg bare en ting å si: Jeg aksepterer.

Fs_13_fc_0262e5_t_2431951