Viser arkivet for desember, 2011

Forliket som forsvant

Rovdyrdebatten har vekket mye følelser hos mange. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, ser det i denne omgangen ikke ut til å bli noe av rovdyrforliket, som skulle stake ut norsk rovdyrpolitikk framover. Kanskje til det beste for rovdyra.

Tapet av naturmangfold er et stort problem, internasjonalt og her til lands. Med dagens bestandsmål, er ulv og bjørn dømt til et evig liv på den norske rødlista over trua dyrearter. Senker man bestadsmålene, betyr det kanskje slutten på ulv og bjørn i Norge. For Natur og Ungdom er det viktig at vi stopper tapet av norsk artsmangfold. Derfor kan vi ikke godta at bestandsmålene for bjørn og ulv senkes. For sauens del, burde vi da heller satse på forsking og utprøving av tiltak som forebygger at ulv og bjørn dreper sau. Slike tiltak kan være alt fra gjeting til inngjerding av store utmarksområder.

På stortinget er det et stort sprik mellom partiene. Venstre og SV fronter en rovdyrvennlig politikk, og er sterkt imot at man skal minske antallet bjørn og ulv i norsk natur. De vil snarere øke bestandsmålene. FrP og SP, derimot, er så og si for et Norge uten rovdyr. Med så klare motsetninger er det vanskelig å komme fram til kompromiss.

Rovdyrforliket handler ikke bare om bestandsmål. Spørsmålet om hvem som skal bestemme hvor mange rovdyr som skal skytes og gi ut tillatelser til å skyte disse, skal også være med i det nye forliket. Kjernen i den debatten er om disse avgjørelsene skal tas lokalt, eller avgjøres av Miljøverndepartementet, i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning. I dag er det MD som kommer med anbefalinger.

Natur og Ungdom mener det at miljøfaglige råd må være det viktigste når man skal bestemme hvor mange ulv og bjørn som skal skytes. Hvis man har som mål å opprettholde bestandene av norske rovdyr, må miljøfaglige råd være avgjørende i forvaltningen. Samtidig er det viktig at rovdyr ikke får utgjøre stor skade på dyr som går på utmarksbeite, og derfor må det være en god dialog mellom miljøetatene og lokale myndigheter.

Rovdyrforliket er komplisert og vekker mange følelser. Det er lite trolig at et forlik kommer før sommeren. Partiene er rett og slett for langt fra hverandre. Debatten vekker mange følelser, både fra de som vil ha rovdyr og de som ikke vil ha rovdyr. Ofte kan det, gjennom media, virke som om det er enten rovdyr eller distrikt. Natur og Ungdom er for distriktene og rovdyra. Vi skal ha begge deler i Norge!

Natur og Ungdom krever både rovdyr og husdyr i norsk natur!

I går kveld ble de parlamentariske lederene på stortinget enige om et nytt rovdyrforlik. Forliket kan bety en vanskelig fremtid for den norske bjørnestammen

Les mer…

Ta naturen i bruk i sommer!

Norge har et vell av natur som står klar til fantastiske opplevelser for både oss og turistene som kommer hit. Ta naturen i bruk i sommer!

Les mer

SV lover kamp for Førdefjorden!

Parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti (SV) Bård Vegard Solhjell var i forrige uke på besøk i den lille bygda Vevring, der selskapet Nordic Mining vil utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet. Han lovet kamp mot planene om gruvedrift og fjorddeponi.

Les mer…

REDD ELVENE!

Redd Elvene!

Naturen er truga. Artar døyr, naturområder forsvinn, gift sleppast ut og vassdrag blir utbygd. Dette må vi gjere noko med!

Det store tapet av naturmangfald, er saman med klimaendringar, det største miljøproblemet vi har. Og naturen forsvinn i ei skremande fart. Kvart 10. minutt døyr det ut ein art frå jorda vår, dette er ei hastigheit vi ikkje har sett sidan dinosaurane døydde ut. Dette kan få fatale konsekvensar for jorda vår, og menneska som bur her, om vi ikkje gjer noko med det.

I Noreg vassar vi i vasskraft, og to tredelar av alle norske vassdrag er utbygd. Sju av dei ti høgaste fossane er lagt i rør. Det er skikkeleg kjipt, for vassdragsutbyggjing er ei stor påkjenning for naturen og vi kan ende opp med å miste mykje viktig og verdifull natur.

Desverre er det slik at sjølv om vi har så mykje vasskraft i Noreg, er framleis mange truga av kraftutbyggjing. Derfor må vi verne vassdraga, vi skal redde elvene! All gjenverande vassdragsnatur i Noreg må få varig vern. For å få meir fornybar energi i landet må vi heller byggje ut meir miljøvenleg vindkraft og oppruste og effektivisere dei allereie utbygde vasskraftverka, så lenge det ikkje gir kostnadar på naturen.

Kampanjen Redd Elvene er ein kampanje Natur og Ungdom saman med Naturvernforbundet, Padlerforbundet, Den norske turistforening og Dnt Ungt har for nettopp å redde elvene. Lær meir om vassdrag, send postkort til politikerane og bli med i kampen for å redde dei gjenverande elvene i Noreg.

www.reddelvene.no

Naturvern nytter!

Fjellreven, som er et av de mest trua pattedyrene som lever i Norge har nå begynt å etablere seg på nytt i Sør-Norge. Det er født minimum 270 fjellrevvalper på landsbasis i år, og om lag halvparten av valpene er født av fjellrev som er satt ut gjennom Avlsprogrammet for fjellrev.

Les mer…

Artene flykter!

Verden blir varmere, og vi har forlengst begynt å se de dramatiske konsekvenser av klimaendringene. Blandt annet har arter begynt å flytter seg nordover i et høyt tempo. En ny studie viser at Norge rammes spesielt hardt av utviklingen, og konsekvensene for det norske naturmangfoldet kan være dramatiske.

Les mer…

Naturen trenger folk

Naturen trenger folk. Til tross for at vi har en stygg tendens til å rasere natur, er det gjennom bruk vi skal ta vare på den. Det er ingen gitt konflikt mellom det å bruke naturressurser og verne om naturmangfoldet. Naturen taper bare når bruken ikke er bærekraftig; når vi vil sprenge fjell og fylle igjen fjorder med restene, eller drive rovhogst på gammel, artsrik skog, eller bygge boligfelt på urørt mark. Men så lenge bruken er bærekraftig, vinner naturen.

Arter blir i dag utryddet over en lav sko og vi vet alt for lite om konsekvensene. Naturen er supersammensatt. Artsutryddelsen vi bedriver i dag er en risikosport med uante konsekvenser. Det blir som om man tar ut tilfeldige skruer og deler fra et fly – hvor mye kan man fjerne før flyet styrter? Hvor mange arter tåler vi å miste? 80% av verdens befolkning får sine medisiner fra naturen. Naturen skjuler løsningene på mange av dagens medisinske utfordringer, men sjansen for å finne nye medisiner glipper mellom fingrene våre ettersom art for art går tapt. Og hva er skyld i masseutryddelsen? Summen av alle inngrep som ødelegger habitater og økosystemer. Ett slikt inngrep er når man ikke lenger slipper dyrene på beite. Da gror områder igjen og man mister viktige økosystem.

Uheldigvis er det mange utfordringer som gjør det fristende å ikke sende dyr på beite. Rovdyr på vill vandring, vei- og jernbanetrafikk og tiden det tar å samle inn dyra er blant utfordringene. Heldigvis skjer det ting som kan gjøre det lettere å takle utfordringene. Nofence er en slik utvikling; en teknologi som kombinerer gjerder og gps-teknologi, sånn at man kan flytte på området beitedyra beveger seg i. Da kan man flytte saueflokken bort fra togskinner, omstreifende rovdyr, tilbake til gården. Teknologien er fortsatt under utviklingen, men skaper begeistring langt inn i Landbruks- og matdepartementet. Teknologiutvikling, ass!

Naturen trenger sauer og reinsdyr som beiter, rovdyr som bidrar til sunne økosystem og folk som plukker bær. Det er vårt ansvar å slutte å rasere naturen, samtidig som vi fortsetter vår berekraftige bruk. Vi må komme oss ut på tur for å forstå hvilken flott ressurs ren og bevart natur er. Vi må skape løsninger for de utfordringene som ligger i veien for bærekraftig bruk. Vi må si nei til irreversible inngrep som tar knekken på naturmangfoldet. Vi må ta i bruk naturen og vi må redde den.

Aksjonsveke mot fjorddeponi !

Det nermar seg aksjonsveke. Aksjonsveka mot fjorddeponi, for reine fjordar og verdifull natur. Vi skal vise at ungdom bryr seg om framtida vår, at det er stort engasjement runt å bevare resten av den reine naturen. For la oss vere ærleg; det er ikkje særskilt mykje igjen.

Førdefjorden er ein av dei siste reine fjordane i landet, og Nordic Mining vil gjere den om til ein avfallsplass. Saka ligg no inne for behandling hos Mildjødepartementet og Erik Solheim. Seier miljøvernministeren ja til å dumpe 720 lastebillass med avfall rett i fjorden, kvar dag i 50 år, vil ikkje det berre kunne øydeleggje livet i fjorden. Det gir også signal om at naturen ikkje er noko særskilt, noko som vi ikkje treng å ta vare på.

7. til 13. november skal heile NU-Noreg vise at naturen er noko særskilt, som vi treng å ta vare på. Vi skal setje ned foten, slå ring om, droppe banner for og krevje at Erik Solheim tenkjer på framtida vår, og seier nei til å omgjere Førdefjorden til avfallsplass.

Med kule aksjonar, sta ungdom og kravet om at Førdefjorden haldast rein skal vi vinne. Gjennom bannerdropp, nattaksjonar, gåveaksjonar til politikerar, postkortkampanjen og enorm mediedekning skal vi skape større merksemd rundt natur og vinne Førdefjorden.

Etter aksjonsveka skal vi møte Erik Solheim og overekkje han postkorta, så det er viktig at alle sender inn postkort til Natur og Ungdom Torggata 34, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 Oslo.

La fjorden leve!

Norsk natur minker. Det blir færre rene norske fjorder. Med det i bakhodet, spør jeg: kan Erik Solheim og Miljøverndepartementet tillate at Førdefjorden blir omgjort til gruveindustriens avfallsplass?

Selvfølgelig kan de ikke det, og derfor kan vi være trygg på at Norge ikke blir en fjord fattigere i fremtiden. Hvis Erik Solheim da ikke ser bort fra naturverdiene i fjorden og bukker under for presset fra gruveindustrien, som i følge Nærings- og handelsminister Trond Giske skal forsyne pensjonsfondet med sort gull etter oljas fall.

Les mer…

Verda treng vindkraft

Menneskeheita i dag står overfor ei av dei største utfordringane i moderne tid: Klimaendringane. Og er det noko det internasjonale klimatoppmøtet i Durban, Sør-Afrika har vist, er det at ei løysing ikkje kjem til å kome av seg sjølv. Det er difor Noreg treng meir vindkraft.

Klimaproblemet krev at Noreg kuttar utsleppa av farlege klimagassar med opp mot 40 prosent innan 2020. Om ni år tel vi 2020, det er ikkje lenge til. Det krev at vi tek i bruk dei løysingane vi har. Forrige uke viste oss at sjølv om internasjonale klimaforhandlingar er viktige, vil dei ikkje i seg sjølv løyse klimaproblemet. Løysinga kjem til å kome lokalt.

Klimagassutslepp kjem frå bruk av fossil energi. Olje, kol og gass. Det fins to enkle måtar å redusere dei på. Anten å ikkje bruke energien i det heile. La bilen stå, skru ned varmen på oljefyren, eller stenge oljeplattformene og gasskraftverka som står på dei. Den andre er å erstatte ho med fornybar energi. Energi som ikkje slepp ut klimagassar, og som kjem frå kjelder som av natur er uuttømmelege.

Vindkraft er blant formane for fornybar energi med minst grad av inngrep i naturen. Likevel må kvar park sjåast for seg. Verda står òg overfor ei massiv utrydding av dyre- og planteartar, av mangfaldet i naturen. Ein kan ikkje gå inn for å løyse klimaproblemet utan å ta omsyn også til denne utfordringa.

Difor meiner Natur og Ungdom at ein ikkje bør byggje ut all vindkraft. Vi må byggje ut den som er miljøvennleg. Som ikkje har uerstatteleg kostnad for livet i naturen.

I Sogn og Fjordane har fire større parkar vore ute på høyring. Ein på Bremangerlandet, ein på Guleslettene, Ulvegreina og Ytre Sula. Natur og Ungdom meiner både Guleslettene og Ytre Sula er gode prosjekter, om ein gjer ekstra utgreiingar for og tek omsyn til fuglelivet når ein byggjer ut.

Når det kjem til Bremangerlandet tykkjer vi at kunnskapen om utbyggingsområdet er for dårleg til å ta ei avgjerd. Det er ikkje gjort tilstrekkelege utgreiingar for korleis parken vil påverke naturmiljøet. Det handlar om kartlegging av artar, og det handlar om å finne gode avbøtande tiltak, slik at utbygginga blir så skånsam som mogeleg.

Ulvegreina, på si side, ligg i eit område kor ein har registrert fleire truga og verdifulle fugleartar. Hubro, havørn og kongeørn står i fare for å bli råka av nye møller. Det er viktig å ta vare på gode levestader for truga og verdifull fugl, og særleg verdifull kystfugl. Difor må ein i beste fall gjere fleire, grundige undersøkingar om ein skal vurdere ei utbygging. Slik det ligg i dag kan ein ikkje tillate å byggje ut parken.

Så det er viktig å sjå fleire sider i saka. Men vi må vedgå: Det er mykje betre å sjå vindmøller enn det er å sjå klimaendringar. Jo, det er lettare å sjå møllene, men konsekvensane av klimaendringane er mykje større. For oss i form av meir regn langs kysten. Og for andre land i form av tørke og mangel på mat.

Så sei ja til miljøvenleg vindkraft. Verda treng nokon som går framom. Verda treng Sogn og Fjordane. Som tør å seie: Vi tek på oss oppgåva med å lage fornybar energi. Fordi klimautfordringa krev det. Og fordi vi kan.

Mens vi venter

I skrivende stund er forhandlingene 17 timer og 10 minutter på overtid. Forhandlingene skulle egentlig vært ferdig kl 09:00 i går kveld, men det forhandles fortsatt. Nå venter vi på et ministermøte som skal være kl 15:00.

Les mer…

We stand with Afrika!

Sentralstyremedlem Ola Solberg Christoffersen i Natur og Ungdom blogger litt om den siste dagen av klimaforhandlingene.

Les mer…

Aksjonerte i plenum

Ting begynner å spisse seg til i forhandlingene og trykket inne på senteret øker for hvert minutt. Noen aksjoner er gjennomført allerede, og flere planlegges både innenfor og utenfor senteret.

Les mer…

Mot de siste timer på COP17

Klimaforhandlingene er nå inne i sine siste timer og det begynner å sige ut rykter om hva utfallet kan blir. De fleste møtene er også stengt for observatører. Det blir derfor å sitte i korridorene og følge med på twitter om rykter og spekulasjoner om utfallet.

Les mer…

Talen Jens burde holde

Klimatoppmøtet i Durban er ei hard nøtt å knekke, og Jens Stoltenberg har vært fryktelig pessimistisk foran besøket sitt til møtet onsdag. Som trøst og en hjelpende hånd, kommer her et tekstforslag til hovedinnlegget Stoltenberg skal holde, som kan bidra til framgang og optimisme.

Les mer…

Havari i Durban

Hallvard Surlien er en av de 10 delegatene Natur og Ungdom har sendt til klimatoppmøtet i Durban. Her skriver han om det første møtet med Durban, og noen av forventningene til forhanflingene.
Les mer…