Viser arkivet for mai, 2011

O' jul med din glede!

Det er klimaforhandlinger og godt er det. Når verdens land samles og prater sammen i mer eller mindre lystig lag om klimaproblemet, da vet man det lir og lakker mot juletider. Og det debateres og diskuteres om hvordan verden skal reddes – for verden må reddes, det er alle enige om. Ja, verden er sannelig i krise. Den var det i fjor og årene før der, og ikke overraskende er det fortsatt krise. Ikke overraskende fordi ingenting blir gjort. Man diskuterer uten resultater. Akk.

For en tid tilbake var det FN-forhandlinger om berging av naturmangfoldet. Der kom man faktisk til enighet om mål og planer for hvordan utryddelsen av naturmangfoldet skal stoppes. Verdens land har skjønt at naturen er nær fullstendig ødeleggelse. De har skjønt at om ikke noe blir gjort nå, vil det koste oss alt. Ganske likt situasjonen med klimaet.. Forskjellen er at man nå har en avtale for å redde resten av naturen, noe man ikke i samme grad har for å berge klimaet.

Det spennende er at selv med en avtale i ryggen fortsetter vi å rasere naturen vår. Vi nekter å ta vare på artsmangfoldet i skogene våre og vi nekter å redde våre nasjonale laksefjorder fra giftutslipp og brakklegging. Vi nekter fordi vi ikke ser framover, men heller snæver synet vårt inn på dagens inntekter. Selvfølgelig vil vi ha mere penger og flere arbeidsplasser i dag, men burde det ikke også være et poeng å ha arbeidsplasser også i framtiden?

Det samme dilemmaet gjelder for klimasaken. Det hele er en interessekonflikt mellom dagens inntekter og fremtidig velvære. Uheldigvis nekter fortsatt mange for at fremtiden skal tas hensyn til. Det nå pågående møtet i Cancun skal føre verden nærmere en kriseplan for klimaet. Men en manglende internasjonal avtale kan ikke være en unnskylding for ikke å gjennomføre norske klimatiltak. På samme måte, kan ikke den internasjonale avtalen for å stoppe tapet av naturmangfold være et alibi for å tillate ødeleggelse av norsk natur.

Det er snart juletider og godt er det. Tiden da vi kan ta en pause fra våre bekymringer. Tiden da det er lov å bare slappe av. Likevel må vi ikke glemme at miljøutfordringene vil, om ikke noe blir gjort, ramme oss. Klimaendringene må tilnærmet stoppes og naturmangfoldet må ikke lenger raseres. Det er på tide å skjønne at verdien av et ivaretatt artsmangfold er mye større enn verdien av økonomisk vekst i dag. Det er på tide å skjønne at verdien av å hindre en klimakrise er flerfoldige ganger større enn verdien av mere oljeutvinning.

Sør-Varanger kommune støtter bruk av Magnafloc 1707

Tirsdag kveld ble det klart at kommunestyret i Sør-Varanger støtter Sydvaranger Gruves søknad om å få bruke det omstridte kjemikaliet Magnafloc 1707. Problemet med kommunestyrets støtte er at de støtter utslipp av et kjemikalie som vi kjenner lite av konseskvensene til – vi har for lite kunnskap om hvordan dette kjemikaliet vil komme til å påvirke livet i Bøkfjorden.

Vi vet også at kommunestyret er splittet i denne saken, det var faktisk ordførerens dobbelstemme som avgjorde saken. Dette viser helt tydelig at man er delt i Kirkenes, og det er slett ikke alle som ønsker kjemikalier velkommen. Jeg håper Klif tar hensyn til dette når de skal behandle søknaden fra Sydvaranger, og avviser søknaden dems. Vi kan virkelig ikke tillate utslipp av kjemikalier vi ikke kjenner konsekvensene av.

Gi naturen en julegave!

2010 var det året Norge og resten av verden skulle redde naturen. Norge forpliktet seg internasjonalt til å stoppe tapet av naturmangfold innen året er omme. Det er vel og bra med målsetninger. Men har norske politikere satt i gang tiltakene som kan stoppe tapet av naturmangfold? Har de vernet nok av skogene våre, der de fleste truede artene lever? Har de fjernet fremmede arter som f.eks kongekrabba som ødelegger norsk natur? Har de sagt nei til næringsvirksomhet som hyttebygging og fjorddeponier som ødelegger naturen?

I dag har politikerene én måned igjen. Snaue 30 dager som jeg håper politikere over hele landet bruker til mer enn adventskos og julestri. For det er forholdsvis mye som må gjøres, før de når målet.

Norge er et land som er velsignet med mye natur. Skogområdene våre er store, og naturen er variert. Siden vi har så mye av den, kan det være vanskelig å tenke seg at den kan være truet. Men det er den.

På den norske rødlista som ble lagt frem den 9. november i år, er 4599 arter oppført. Av disse er 2398 arter direkte truet, mens 1284 arter er nær truet. De resterende artene som står på lista, nemlig 792 er under kategorien ”datamangel”, vi vet rett og slett for lite om dem til å kunne si om hvor trua de er.

For at disse artene, som f.eks oteren, ålen, snutetøffelmosen og sjokoladekjuka skal overleve i norsk natur, må det iverksettes tiltak. Vi må ta vare på den naturen vi har lite igjen av, og vi må ta vare på de naturtypene som er viktige for truede arters fremtidige eksistens.

Men hvorfor er det så viktig å ta vare på disse artene? Hvorfor er det så viktig at vi ikke ødelegger mangfoldet i naturen?

Svaret er ganske enkelt. Bare tenk på hva vi faktisk trenger for å overleve? Uten frisk luft, rent vann, trygg mat, medisiner og materialer hadde vi ikke hatt så mye å leve av her på jorda. Og alle disse godene er vi avhengige av en rik og mangfoldig natur for å ha i fremtiden også.

Til jul i år ønsker jeg meg mest av alt at norske politikere, i regjeringen, på stortinget og i enhver kommune i dette landet, ser verdiene i naturen rundt oss, og forstår at vi ikke kan ødelegge mer av den, for det tåler verken den eller vi.

Vi klager inn vedtak

For ikke lenge siden kom nyheten om at Klima- og forurensingsdirektoratet gir Sydvaranger Gruve en midlertidig tillatelse til å slippe ut Magnafloc 1707 i Bøkfjorden. Denne saken er en sak vi i Natur og Ungdom har jobbet mye med, og skrevet om flere ganger her på bloggen, blant annet skrev vi tidligere i år at vi hadde anmeldt Sydvaranger for brudd på utslippstillatelsen de hadde. Den gang hadde det blitt avdekket at selskapet blant annet slapp ut Magnafloc 1707 ulovlig.

Nå har de altså fått tillatelse til å slippe ut dette stoffet – et stoff vi ikke vet nok om i dag til å si at det ikke er miljøskadelig. Og jeg må si at jeg synes det er meget spesielt å gi Sydvaranger tillatelse til dette når selskapet samtidig er under politietterforskning for nettopp å slippe ut dette stoffet. Nå har vi i Natur og Ungdom klaget inn vedtaket, og krever at den midlertidige utslippstillatelsen trekkes tilbake.

Klima- og forurensingsdirektoratet og Sydvaranger Gruve begrunner behovet for denne utslippstillatelsen med at tungtveiende samfunnsinteresser tilsier at det haster med en midlertidig utslippstillatelse. Dersom det er såkalte tungtveiende samfunnsinteresser som er avgjørende i slike saker, og miljø ikke er en del av dette, så ser det mørkt ut for framtiden. Vi kan ikke fortsette på denne måten.

Norsk natur er fortsatt truet av menneskelige inngrep og utslipp. I tillegg må vi ha i bakhodet det målet som ble satt i Nagpya tidligere i høst: at vi skal stoppe tapet av naturmangfold innen 2020. Da kan vi ikke ha selskaper som Sydvaranger som ikke bryr seg nok om miljø, og heller ikke forurensingsmyndigheter som gir tillatelser som kan gå på bekostning av naturen.

Nå håper vi på medhold i vår klage til Miljøverndepartementet, slik at politiet kan etterforske saken ferdig, og ikke minst slik at vi sørger for å ta vare på naturen vår.