Viser arkivet for juni, 2011

Redd Resten gjør comeback!

Etter en liten pause der vi har jobbet på spreng for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt, er Redd Resten-bloggen nå tilbake. Med en av vår tids største miljøseire ferskt i minne er vi mer motivert enn noensinne for å redde resten. Behovet for en blogg om naturvern er fortsatt tilstede, naturen er fortsatt trua og mange naturvernere har fortsatt stor skrivelyst. Tapet av naturmangfold er dramatisk, både ute i verden og her i Norge. Den verdifulle og særegne naturen vår gir fantastiske naturopplevelser og kan, om den blir spart for miljøgifter, hogst og utbygging, danne grunnlaget for et unikt naturmangfold.

En av de store miljøkampene framover vil være kampen for å bevare Førdefjorden; en nasjonal laksefjord med et yrende liv. Førdefjorden er en perle av en fjord i Sogn og Fjordane. Selskapet Nordic Mining ønsker å utvinne rutil i Engebøfjellet, og planlegger å dumpe all steinmassen fra produksjonen rett i fjorden. Et fjorddeponi som det Nordic Mining ønsker seg i Førdefjorden vil føre til utslipp tilsvarende et fire kvadratkilometer stort område og vil heve bunnen i fjorden med 150 meter. Er dette noe vi vil utsette en nasjonal laksefjord for? Vi synes ikke det, og skal jobbe for at Førdefjorden holdes ren!

Fjorder må holdes rene, skog vernes og nye store vassdragsutbygginger stoppes! Med andre ord; Redd resten!

Vi setter alle kluter til!

Natur og Ungdoms landsmøte vedtok i januar at kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja skal være organisasjonens absolutte hovedsak frem til avgjørelsen fattes rundt påsketider. Dette har gjort at vi som jobber på hovedkontoret er nødt til å prioritere litt annerledes, noe som reduserer kapasiteten til bl.a. å blogge.

Lofoten, Vesterålen og Senja er fantastiske naturområder. I havområdene gyter verdens siste robuste torskebestand, her finner vi verdens største kaldtvannskorallrev og vi finner tusenvis av sjøfugl. Disse områdene vil oljeindustrien ha. I disse områdene vil de pumpe opp litervis med olje. Det kan vi ikke tillate.

Oljevirksomhet eller fisk? Oljevirksomhet eller kutt i klimagassutslipp? Dette valget må regjeringa gjøre, og svaret burde være enkelt. En fornybar fremtid er det Norge trenger, og det er det vi krever regjeringa gir oss. Men frem til de har bestemt seg må alle kluter settes til, og det er det Natur og Ungdom velger å gjøre.

Vi har ikke glemt naturmangfoldet, slettes ikke. Vi jobber fortsatt med både Førdefjorden og Bøkfjorden. Vi følger med på rovdyr og på skogvern. Men vi velger å nedprioritere det å blogge frem til vi har seiret i Lofoten. Vi oppfordrer imidlertid alle til å følge en annen blogg, hvor man kan lese om oljekampen nemlig www.stoppdem.no/blogg og ikke minst www.nu.no. Her finnes informasjon om alt som skjer i Natur og Ungdom, og i kampen for å vinne vår tids viktigste miljøsak – kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Bloggaktiviteten vil ta seg opp igjen etter påsketider, så det er bare å glede seg!

Ungdom krever klimahandling!

Natur og Ungdom sitt internasjonale nettverk, Young friends of the Earth Europe (YFoEE) består av ungdommer fra hele europa som engasjerer seg i miljø- og klimaspørsmål. Her på mellomforhandlingene i Bonn har YFoEE sammen med UK Youth Climate Coalition (UKYCC) og tyske Natur og Ungdom (BundJugend) presentert andre del av kampanjen Push Europe

Les mer…

Opp fra Bonn!

Det er fult mulig for Norge og Europa å kutte utslippene med 40 prosent. Natur og Ungdom, som deltar på klimaforhandlingene i Bonn mener tiden er overmoden for at rike land kommer med større utslippsforpliktelser.

Uten at det legges større kutt på bordet i forhandlingene om en ny klimaavtale vil verden kunne oppleve en global oppvarming på nærmere fire grader. Konsekvensene vil være katastrofale for millioner av mennesker og verden slik vi kjenner den idag.

Forskning viser at utslippene i rike land må reduseres med 40 prosent innen 2020 for at gjennomsnitts temperaturen ikke skal øke med mer enn 2 grader. Målet om å stanse den globale oppvarmingen med mer en 2 grader er anerkjent i klimaforhandlingene. Likevel mangler det en enorm innsats for å begrense temperatur stigningen.

Økte og nye utslippsforpliktelser presentert under klimaforhandlingene i Bonn, vil kunne føre til at flere land øker sine utslippsmål til hva som kreves. Det er fult mulig for land som Norge og EU å gjennomføre tilstrekkelige kutt på hjemmebane. En rapport fra Stockholm Environment Institute (SEI) og Friends of the Earth Europe (FoEE) viser at det er fult mulig for EU å kutte utslippene sine med 40 prosent innenlands.

Bare ved å øke utslippsmålet i EU til 30 prosent vil kunne skape 6 millioner nye grønne arbeidsplasser ved at samfunnet dreies over i en fornybar retning. Dette vil være den mest logiske og realistiske løsningen, men tanke på den høye arbeidsledigheten og kutt i klimagassutslipp.

Norge kan her spille en viktig rolle i å flytte på de fastlåste posisjonene. Den rødgrønne regjeringen kan ved å øke de norske utslippsmålene til 40 prosent øke forventning til at andre land følger etter.

"Velvillighet" - verdier og veivalg

Sørfjorden (Moskvavuotna) og Ullsfjorden mot Lyngsalpan – et landskap som er elska av natursøkende, verden over. De fleste trur det er “Lyngen”. Her utsikt fra Skognesodden (Suoidnenjárga) mot foten av Bálgesvárri, Holmbukttinden og Jiehkkivárre. Rein magi! Foto: Ragnhild Sandøy

14. januar er 30 år siden D-dagen i Stilla, demonstrantene ble fjerna, “kraftmiljøet” hadde fått viljen sin og maskinførerne kunne starte det kontroversielle arbeidet med inngrep og utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

Dette årtusenets første ti-år har framfor noe vært “Spekulantenes” ti-år. Mye naturarv og naturmangfold har bit-for-bit og uten sverdslag og med et skuldertrekk fra politikere, gått tapt. Ingen klarer å føre kamper på mange slagmarker samtidig, spekulantene har fått fritt spillerom, ikke minst i nord … Investorene har funnet en ny og suksessfull strategi, “worldwide”, de fleste har stilt seg i rekka av “De velvillige”.

Måtte 2011 og det nye tiåret bli huska for at naturmiljøet i Norge klarte å kjempe fram en «time-out», og for at vi i Troms og Finnmark klarte å aksle oss for det vi er: Naturmangfold i Verdensarvklassen. Det vil bli en meningsfylt dugnad!

Les mer i Verdensarv og veivalg, 3. side i Nordlys 6. januar 2011

Les også på Facebook
Naturvernforbundet i Troms
30 år etter …
Fosser og elver
Ishavskysten friluftsråd
30 år etter – ny vasskraftboom – møteprogram

Oversikt
I kartet her ser dere noen av vasskraftanleggene, noen er omsøkt og noen er godkjent. det kommer stadig flere søknader.

Skal gjøre kartet ferdig etterhvert.
Det er NVE som er myndighet, og det er NVE, ikke vi frivillige som burde utarbeide oversikter som folk kan forstå.

Norge må på banen!

Forhandlingene om en ny klimaavtale er nå inne i andre og siste uke. Natur og Ungdom er tilstede i Bonn for å følge forhandlingene, som så langt har vært preget av liten fremgang. Mulighetene for å øke ambisjonene er likevel tilstede. Norge må derfor ta en lederrolle i forhandlingene og gjøre alt de kan for en videreføring av kyoto-protokollen.

I følge FNs-klimapanel må verdens utslipp begynne å gå nedover innen 2015. Det trengs derfor framgang og land som går foran og kutter utslipp, skal man klare å unngå en temperaturøkning på mer enn 2 grader.

En videreføring av kyoto-protokollen er det viktigste kravet fra u-landene og vil være med på å øke tilliten mellom de rike og fattige landene i forhandlingene. Det er også det eneste alternativet som setter bindende utslippskutt for de rike landene. En videreføring er derfor avgjørende skal man klare å få til en rettferdig og bindende avtale, sier Tage Erlend Tellnes, fagmedarbeider i Natur og Ungdom

8. juni var LO leder Roar Flåthen ute og snudde ryggen til klimaforliket. Natur og Ungdom fordømmer utspillet, og setter krav til Jens og resten av regjeringen om at klimameldingen, som er ventet i høst, skjerper målene slik at Norge påtar seg 40 prosent utslippskutt innen 2020.

Delegater på forhandlingene her i Bonn har merket seg utspillet, og vil sette spørsmålstegn ved Norges troverdighet som foregangsland. Det er nå viktig at Jens skjerper målene, tar flere kutt i Norge og viser verden at Norge er et land som tar klimaproblemet på alvor, sier Tellnes.

Et rikt land som vil videreføre kyoto-protokollen viser at det er villig til å påta seg bindende utslippsforpliktelser. Det er slike land forhandlingene trenger.

I dag er de samlede utslippskuttene fra u-landene høyere enn fra i-landene. Det kan ikke være slik at det er de fattige landene, uten skyld i klimaendringer, som må ta ansvar for å rydde opp etter oss. Klimaproblemet må løses, men det er vi som må ta hovedansvaret for å løse dem, avslutter Tellnes.

Det trengs handling, og Norge må gjøre sitt. Natur og Ungdom krever at Norge tar sitt klimaansvar på alvor!

Hva nå for naturmangfoldet?

”Ingen kan råde over liv og død. Men vi kan verne og beskytte. I Naturmangfoldåret 2010 har det vært fokus på bevaring av klodens artsmangfold. Vi har et ansvar for alt levende, og det krever stor klokskap å forvalte naturressursene på en god måte.” Jeg siterer fra nyttårstalen til Kong Harald. Kongen har skjønt det! I statsministerens nyttårstale derimot fantes ikke et ord om naturmangfoldet. Ikke så rart, kanskje, siden Jens ikke har evnet å holde løftet sitt fra 2005 om å stoppe tapet av naturmangfoldet innen 2010.

2010 var det internasjonale naturmangfoldåret. Det var også året da verdens land skulle stoppe tapet av naturmangfold. Det skjedde ikke. Vi fikk festtaler og seminarer og tjohei, men tapet av den naturen vi alle er avhengig av fortsetter. Slik skjærer vi over greina som menneskeheten sitter på, og truer tilgangen vår på rein luft, reint vann, trygg mat og livsviktige medisiner.

2011 må bli året for handling. Og fordelen med det gode gamle naturvernet er at vi vet hvordan vi gjør det. Vi vet hvordan vi ikke hogger ned et tre. Vi vet hvordan vi ikke bygger hus og hytter der trua arter bor. Vi vet hvordan vi ikke forgifter fjordene våre. Regjeringa har rikelig med muligheter for handling i 2011. De kan redde Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Bøkfjorden i Finnmark fra gruvedrift som kan legge fjordene døde. De kan gi oss et rovdyrforlik som sikrer levedyktige rovdyrbestander, samtidig som vi legger til rette for mer og ikke mindre bruk av utmarka. Og et nytt statsbudsjett skal lages, hvor pengene som trengs til skogvern kan komme. Vi kan verne og beskytte. Det er bare å sette i gang. Godt nytt år for naturmangfoldet!