På foredragsturné for å redde Førdefjorden!

Denne uken er fire ivrige medlemmer av Natur og Ungdoms sentralstyre til Vestlandet på en foredragsturné i Sogn og Fjordane.
Foredragsturneen har tema naturmangfold, med et spesielt fokus på spørsmålet om rutilutvinning i Engebøfjellet i Naustdal kommune.

Onsdag 11. mai skal kommunestyret i Naustdal kommune behandle gruveselskapet Nordic Minings søknad om å få starte gruvedrift i Engebøfjellet, med tilhørende fjorddeponi.
Natur og Ungdom har lenge jobbet for at Førdefjorden, som er en av Norges reneste fjorder, ikke skal bli søppeldynge for mineralindustrien.

Uenighetene om konsekvensene av et fjorddeponi i Førdefjorden er store, ulike forskningsmiljø har ulike syn på hvordan deponiet vil påvirke livet i fjorden. Natur og Ungdom mener det ikke er noe alternativ å tillate et slikt tiltak, når usikkerhetene om konsekvensene er så store. Det går ikke an å sette livet i en av Norges reneste fjorder på spill, for å blidgjøre mineralindustrien.

Derfor har vi dratt på tur til Sogn og Fjordane for å informere skoleungdom på ungdomstrinnet og videregående skole om tap av naturmangfold og hva vi som ungdom kan gjøre for å snu trenden. Samtidig har vi hatt et stort fokus på spørsmålet om fjorddeponi i Førdefjorden, for å engasjere elevene i en sak nært knyttet til deres lokalmiljø.

Budskapet til kommunestyret i Naustdal kommune er klart: Si nei til Nordic Mining! Førdefjorden er for verdifull til å ende opp som ei søppeldynge!

Natur og Ungdom i strupen på Klima- og Forurensningsdirektoratet

På et folkemøte forrige torsdag la Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fram sitt vedtak om utslipp av giftstoffet Magnafloc 1707 i Bøkfjorden i Kirkenes. Nok en gang var beskjeden til Sydvaranger gruve: «kjør på»! I dag klaget Natur og Ungdom med Naturvernforbundet vedtaket inn til Klif.

Les mer…

Åpent brev til Erik Solheim

Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund sender i dag et åpent brev til Erik Solheim, hvor de ber ham stramme opp i Klima- og forurensingsdirektoratet.

Les hele brevet her!

Ja til giftutslipp?

I Kirkenes inviterer man til folkemøte for at Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) skal komme med sitt svar på Sydvaranger gruves søknad om lov til å slippe ut svære mengder Magnafloc 1707 i Bøkfjorden. Magnafloc 1707: stoff påvist farlig for levende organismer, dog ikke testet i stor skala. Bøkfjorden: nasjonal laksefjord.

Les mer…

Reisebrev fra Ungarn

De siste 5 dagene har engasjert ungdom fra land over hele Europa deltatt på det som har vært Natur og Ungdoms europeiske nettverk, Young Friends of the Earth Europe, sin sommerleir. Asta, Tage og Arnstein forteller fra turen.

De siste 5 dagene har vi (Tage, Asta og Arnstein) vært i Ungarn på europeisk miljøsommerleir med Young Friends of the Earth Europe (YFoEE), Natur og Ungdoms internasjonale nettverk. Dagene har vært preget av sol, utveksling av kunnskap, erfaringer og innslag av Ungarsk kultur. Tilsammen over 50 ungdommer fra over 20 forskjellige organisasjoner og land har vært til stede, og har lært mer om hverandre og om hvilke miljøproblemer man kjemper mot i land rundt om i Europa.

Leiren åpnet torsdag formiddag med en tur rundt i landsbyen Ónod; hvor leiren fant sted. Deretter startet leiren med at alle deltakerene møttes for å dele forventninger og motivasjon for den kommende uken.

Fredag lærte vi mer om YFoEEs arbeid i Europa, og om Friends of the Earth (det internasjonale nettverket til Naturvernforbundet) sitt arbeid i Ungarn. Alle fortalte mer om sine organisasjonener, hvordan man jobber og hvilke miljøutfordringer de ulike landene står ovenfor. Det var også et verksted om klimarettferdighet og om hvordan YFoEE jobber med klimarettferdighet. Senere på dagen dro vi til en innsjø like i nærheten av landsbyen, med bading og moro. På kvelden møttes vi i den gamle festningen for å dele historier og suksessfulle kampanjer fra hjemlandet.

Ved siden av kursing i hvordan man leder og bygger opp et godt møte, var temaet for lørdagen mat og jordbruk. Det var fokus på økologisk landbruk. I Ungarn, sammen med andre europeiske land, finnes det økolandsbyer, som det også er planer om her i Ónod. På kvelden hadde alle med typisk mat og drikke fra hjemlandet sitt, og flere underholdt med tradisjonelle sanger og folkedanser. I tillegg kom mange av innbyggerne i Ónod og bidro med Ungarsk kultur. Vi fikk se et imponerende show med lokale bueskyttere, og til sammen ble det en innholds- og minnerik kveld.

Med deltakerene fra så mange land på leiren, har et viktig fokus vært at alle sitter på ulike kunnskaper og erfaringer fra miljøarbeid rundt omkring i Europa. Gjennom disse dagene har vi kunnet velge mellom parallelle seminarer der vi har delt disse kunnskapene og erfaringene. Det har vært veldig lærerikt og interessant å høre hva de andre har hatt å fortelle, blant annet arbeidet YFoEE gjør gjennom kampanjen “Push Europe”, som krever klimahandling fra europeiske politikere. Frau det vi hørte om kampanjen fikk vi mange nye aksjonsideer som kann brukes også i arbeidet med miljøproblemer i Norge.

Mandag padlet hele campen kano i elven Tisza, hvor vi fikk et godt bilde på typisk Ungarsk landsbygd-natur. Gjennom leiren har vi opplevd en gjestfrihet fra lokalbefolkningen uten like. I skrivende stund setter vi snart kursen hjemover, og livet på sommerleir har fått oss til å glede oss enda mer til Natur og Ungdoms sommerleir på Fosen i Trøndelag om to uker. Her kommer også flere av deltakerne på leiren til å delta som del av den internasjonale gruppen.

Redd Resten gjør comeback!

Etter en liten pause der vi har jobbet på spreng for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt, er Redd Resten-bloggen nå tilbake. Med en av vår tids største miljøseire ferskt i minne er vi mer motivert enn noensinne for å redde resten. Behovet for en blogg om naturvern er fortsatt tilstede, naturen er fortsatt trua og mange naturvernere har fortsatt stor skrivelyst. Tapet av naturmangfold er dramatisk, både ute i verden og her i Norge. Den verdifulle og særegne naturen vår gir fantastiske naturopplevelser og kan, om den blir spart for miljøgifter, hogst og utbygging, danne grunnlaget for et unikt naturmangfold.

En av de store miljøkampene framover vil være kampen for å bevare Førdefjorden; en nasjonal laksefjord med et yrende liv. Førdefjorden er en perle av en fjord i Sogn og Fjordane. Selskapet Nordic Mining ønsker å utvinne rutil i Engebøfjellet, og planlegger å dumpe all steinmassen fra produksjonen rett i fjorden. Et fjorddeponi som det Nordic Mining ønsker seg i Førdefjorden vil føre til utslipp tilsvarende et fire kvadratkilometer stort område og vil heve bunnen i fjorden med 150 meter. Er dette noe vi vil utsette en nasjonal laksefjord for? Vi synes ikke det, og skal jobbe for at Førdefjorden holdes ren!

Fjorder må holdes rene, skog vernes og nye store vassdragsutbygginger stoppes! Med andre ord; Redd resten!

Vi setter alle kluter til!

Natur og Ungdoms landsmøte vedtok i januar at kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja skal være organisasjonens absolutte hovedsak frem til avgjørelsen fattes rundt påsketider. Dette har gjort at vi som jobber på hovedkontoret er nødt til å prioritere litt annerledes, noe som reduserer kapasiteten til bl.a. å blogge.

Lofoten, Vesterålen og Senja er fantastiske naturområder. I havområdene gyter verdens siste robuste torskebestand, her finner vi verdens største kaldtvannskorallrev og vi finner tusenvis av sjøfugl. Disse områdene vil oljeindustrien ha. I disse områdene vil de pumpe opp litervis med olje. Det kan vi ikke tillate.

Oljevirksomhet eller fisk? Oljevirksomhet eller kutt i klimagassutslipp? Dette valget må regjeringa gjøre, og svaret burde være enkelt. En fornybar fremtid er det Norge trenger, og det er det vi krever regjeringa gir oss. Men frem til de har bestemt seg må alle kluter settes til, og det er det Natur og Ungdom velger å gjøre.

Vi har ikke glemt naturmangfoldet, slettes ikke. Vi jobber fortsatt med både Førdefjorden og Bøkfjorden. Vi følger med på rovdyr og på skogvern. Men vi velger å nedprioritere det å blogge frem til vi har seiret i Lofoten. Vi oppfordrer imidlertid alle til å følge en annen blogg, hvor man kan lese om oljekampen nemlig www.stoppdem.no/blogg og ikke minst www.nu.no. Her finnes informasjon om alt som skjer i Natur og Ungdom, og i kampen for å vinne vår tids viktigste miljøsak – kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Bloggaktiviteten vil ta seg opp igjen etter påsketider, så det er bare å glede seg!

Ungdom krever klimahandling!

Natur og Ungdom sitt internasjonale nettverk, Young friends of the Earth Europe (YFoEE) består av ungdommer fra hele europa som engasjerer seg i miljø- og klimaspørsmål. Her på mellomforhandlingene i Bonn har YFoEE sammen med UK Youth Climate Coalition (UKYCC) og tyske Natur og Ungdom (BundJugend) presentert andre del av kampanjen Push Europe

Les mer…

Opp fra Bonn!

Det er fult mulig for Norge og Europa å kutte utslippene med 40 prosent. Natur og Ungdom, som deltar på klimaforhandlingene i Bonn mener tiden er overmoden for at rike land kommer med større utslippsforpliktelser.

Uten at det legges større kutt på bordet i forhandlingene om en ny klimaavtale vil verden kunne oppleve en global oppvarming på nærmere fire grader. Konsekvensene vil være katastrofale for millioner av mennesker og verden slik vi kjenner den idag.

Forskning viser at utslippene i rike land må reduseres med 40 prosent innen 2020 for at gjennomsnitts temperaturen ikke skal øke med mer enn 2 grader. Målet om å stanse den globale oppvarmingen med mer en 2 grader er anerkjent i klimaforhandlingene. Likevel mangler det en enorm innsats for å begrense temperatur stigningen.

Økte og nye utslippsforpliktelser presentert under klimaforhandlingene i Bonn, vil kunne føre til at flere land øker sine utslippsmål til hva som kreves. Det er fult mulig for land som Norge og EU å gjennomføre tilstrekkelige kutt på hjemmebane. En rapport fra Stockholm Environment Institute (SEI) og Friends of the Earth Europe (FoEE) viser at det er fult mulig for EU å kutte utslippene sine med 40 prosent innenlands.

Bare ved å øke utslippsmålet i EU til 30 prosent vil kunne skape 6 millioner nye grønne arbeidsplasser ved at samfunnet dreies over i en fornybar retning. Dette vil være den mest logiske og realistiske løsningen, men tanke på den høye arbeidsledigheten og kutt i klimagassutslipp.

Norge kan her spille en viktig rolle i å flytte på de fastlåste posisjonene. Den rødgrønne regjeringen kan ved å øke de norske utslippsmålene til 40 prosent øke forventning til at andre land følger etter.

"Velvillighet" - verdier og veivalg

Sørfjorden (Moskvavuotna) og Ullsfjorden mot Lyngsalpan – et landskap som er elska av natursøkende, verden over. De fleste trur det er “Lyngen”. Her utsikt fra Skognesodden (Suoidnenjárga) mot foten av Bálgesvárri, Holmbukttinden og Jiehkkivárre. Rein magi! Foto: Ragnhild Sandøy

14. januar er 30 år siden D-dagen i Stilla, demonstrantene ble fjerna, “kraftmiljøet” hadde fått viljen sin og maskinførerne kunne starte det kontroversielle arbeidet med inngrep og utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

Dette årtusenets første ti-år har framfor noe vært “Spekulantenes” ti-år. Mye naturarv og naturmangfold har bit-for-bit og uten sverdslag og med et skuldertrekk fra politikere, gått tapt. Ingen klarer å føre kamper på mange slagmarker samtidig, spekulantene har fått fritt spillerom, ikke minst i nord … Investorene har funnet en ny og suksessfull strategi, “worldwide”, de fleste har stilt seg i rekka av “De velvillige”.

Måtte 2011 og det nye tiåret bli huska for at naturmiljøet i Norge klarte å kjempe fram en «time-out», og for at vi i Troms og Finnmark klarte å aksle oss for det vi er: Naturmangfold i Verdensarvklassen. Det vil bli en meningsfylt dugnad!

Les mer i Verdensarv og veivalg, 3. side i Nordlys 6. januar 2011

Les også på Facebook
Naturvernforbundet i Troms
30 år etter …
Fosser og elver
Ishavskysten friluftsråd
30 år etter – ny vasskraftboom – møteprogram

Oversikt
I kartet her ser dere noen av vasskraftanleggene, noen er omsøkt og noen er godkjent. det kommer stadig flere søknader.

Skal gjøre kartet ferdig etterhvert.
Det er NVE som er myndighet, og det er NVE, ikke vi frivillige som burde utarbeide oversikter som folk kan forstå.

Norge må på banen!

Forhandlingene om en ny klimaavtale er nå inne i andre og siste uke. Natur og Ungdom er tilstede i Bonn for å følge forhandlingene, som så langt har vært preget av liten fremgang. Mulighetene for å øke ambisjonene er likevel tilstede. Norge må derfor ta en lederrolle i forhandlingene og gjøre alt de kan for en videreføring av kyoto-protokollen.

I følge FNs-klimapanel må verdens utslipp begynne å gå nedover innen 2015. Det trengs derfor framgang og land som går foran og kutter utslipp, skal man klare å unngå en temperaturøkning på mer enn 2 grader.

En videreføring av kyoto-protokollen er det viktigste kravet fra u-landene og vil være med på å øke tilliten mellom de rike og fattige landene i forhandlingene. Det er også det eneste alternativet som setter bindende utslippskutt for de rike landene. En videreføring er derfor avgjørende skal man klare å få til en rettferdig og bindende avtale, sier Tage Erlend Tellnes, fagmedarbeider i Natur og Ungdom

8. juni var LO leder Roar Flåthen ute og snudde ryggen til klimaforliket. Natur og Ungdom fordømmer utspillet, og setter krav til Jens og resten av regjeringen om at klimameldingen, som er ventet i høst, skjerper målene slik at Norge påtar seg 40 prosent utslippskutt innen 2020.

Delegater på forhandlingene her i Bonn har merket seg utspillet, og vil sette spørsmålstegn ved Norges troverdighet som foregangsland. Det er nå viktig at Jens skjerper målene, tar flere kutt i Norge og viser verden at Norge er et land som tar klimaproblemet på alvor, sier Tellnes.

Et rikt land som vil videreføre kyoto-protokollen viser at det er villig til å påta seg bindende utslippsforpliktelser. Det er slike land forhandlingene trenger.

I dag er de samlede utslippskuttene fra u-landene høyere enn fra i-landene. Det kan ikke være slik at det er de fattige landene, uten skyld i klimaendringer, som må ta ansvar for å rydde opp etter oss. Klimaproblemet må løses, men det er vi som må ta hovedansvaret for å løse dem, avslutter Tellnes.

Det trengs handling, og Norge må gjøre sitt. Natur og Ungdom krever at Norge tar sitt klimaansvar på alvor!

Hva nå for naturmangfoldet?

”Ingen kan råde over liv og død. Men vi kan verne og beskytte. I Naturmangfoldåret 2010 har det vært fokus på bevaring av klodens artsmangfold. Vi har et ansvar for alt levende, og det krever stor klokskap å forvalte naturressursene på en god måte.” Jeg siterer fra nyttårstalen til Kong Harald. Kongen har skjønt det! I statsministerens nyttårstale derimot fantes ikke et ord om naturmangfoldet. Ikke så rart, kanskje, siden Jens ikke har evnet å holde løftet sitt fra 2005 om å stoppe tapet av naturmangfoldet innen 2010.

2010 var det internasjonale naturmangfoldåret. Det var også året da verdens land skulle stoppe tapet av naturmangfold. Det skjedde ikke. Vi fikk festtaler og seminarer og tjohei, men tapet av den naturen vi alle er avhengig av fortsetter. Slik skjærer vi over greina som menneskeheten sitter på, og truer tilgangen vår på rein luft, reint vann, trygg mat og livsviktige medisiner.

2011 må bli året for handling. Og fordelen med det gode gamle naturvernet er at vi vet hvordan vi gjør det. Vi vet hvordan vi ikke hogger ned et tre. Vi vet hvordan vi ikke bygger hus og hytter der trua arter bor. Vi vet hvordan vi ikke forgifter fjordene våre. Regjeringa har rikelig med muligheter for handling i 2011. De kan redde Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Bøkfjorden i Finnmark fra gruvedrift som kan legge fjordene døde. De kan gi oss et rovdyrforlik som sikrer levedyktige rovdyrbestander, samtidig som vi legger til rette for mer og ikke mindre bruk av utmarka. Og et nytt statsbudsjett skal lages, hvor pengene som trengs til skogvern kan komme. Vi kan verne og beskytte. Det er bare å sette i gang. Godt nytt år for naturmangfoldet!

O' jul med din glede!

Det er klimaforhandlinger og godt er det. Når verdens land samles og prater sammen i mer eller mindre lystig lag om klimaproblemet, da vet man det lir og lakker mot juletider. Og det debateres og diskuteres om hvordan verden skal reddes – for verden må reddes, det er alle enige om. Ja, verden er sannelig i krise. Den var det i fjor og årene før der, og ikke overraskende er det fortsatt krise. Ikke overraskende fordi ingenting blir gjort. Man diskuterer uten resultater. Akk.

For en tid tilbake var det FN-forhandlinger om berging av naturmangfoldet. Der kom man faktisk til enighet om mål og planer for hvordan utryddelsen av naturmangfoldet skal stoppes. Verdens land har skjønt at naturen er nær fullstendig ødeleggelse. De har skjønt at om ikke noe blir gjort nå, vil det koste oss alt. Ganske likt situasjonen med klimaet.. Forskjellen er at man nå har en avtale for å redde resten av naturen, noe man ikke i samme grad har for å berge klimaet.

Det spennende er at selv med en avtale i ryggen fortsetter vi å rasere naturen vår. Vi nekter å ta vare på artsmangfoldet i skogene våre og vi nekter å redde våre nasjonale laksefjorder fra giftutslipp og brakklegging. Vi nekter fordi vi ikke ser framover, men heller snæver synet vårt inn på dagens inntekter. Selvfølgelig vil vi ha mere penger og flere arbeidsplasser i dag, men burde det ikke også være et poeng å ha arbeidsplasser også i framtiden?

Det samme dilemmaet gjelder for klimasaken. Det hele er en interessekonflikt mellom dagens inntekter og fremtidig velvære. Uheldigvis nekter fortsatt mange for at fremtiden skal tas hensyn til. Det nå pågående møtet i Cancun skal føre verden nærmere en kriseplan for klimaet. Men en manglende internasjonal avtale kan ikke være en unnskylding for ikke å gjennomføre norske klimatiltak. På samme måte, kan ikke den internasjonale avtalen for å stoppe tapet av naturmangfold være et alibi for å tillate ødeleggelse av norsk natur.

Det er snart juletider og godt er det. Tiden da vi kan ta en pause fra våre bekymringer. Tiden da det er lov å bare slappe av. Likevel må vi ikke glemme at miljøutfordringene vil, om ikke noe blir gjort, ramme oss. Klimaendringene må tilnærmet stoppes og naturmangfoldet må ikke lenger raseres. Det er på tide å skjønne at verdien av et ivaretatt artsmangfold er mye større enn verdien av økonomisk vekst i dag. Det er på tide å skjønne at verdien av å hindre en klimakrise er flerfoldige ganger større enn verdien av mere oljeutvinning.

Sør-Varanger kommune støtter bruk av Magnafloc 1707

Tirsdag kveld ble det klart at kommunestyret i Sør-Varanger støtter Sydvaranger Gruves søknad om å få bruke det omstridte kjemikaliet Magnafloc 1707. Problemet med kommunestyrets støtte er at de støtter utslipp av et kjemikalie som vi kjenner lite av konseskvensene til – vi har for lite kunnskap om hvordan dette kjemikaliet vil komme til å påvirke livet i Bøkfjorden.

Vi vet også at kommunestyret er splittet i denne saken, det var faktisk ordførerens dobbelstemme som avgjorde saken. Dette viser helt tydelig at man er delt i Kirkenes, og det er slett ikke alle som ønsker kjemikalier velkommen. Jeg håper Klif tar hensyn til dette når de skal behandle søknaden fra Sydvaranger, og avviser søknaden dems. Vi kan virkelig ikke tillate utslipp av kjemikalier vi ikke kjenner konsekvensene av.

Gi naturen en julegave!

2010 var det året Norge og resten av verden skulle redde naturen. Norge forpliktet seg internasjonalt til å stoppe tapet av naturmangfold innen året er omme. Det er vel og bra med målsetninger. Men har norske politikere satt i gang tiltakene som kan stoppe tapet av naturmangfold? Har de vernet nok av skogene våre, der de fleste truede artene lever? Har de fjernet fremmede arter som f.eks kongekrabba som ødelegger norsk natur? Har de sagt nei til næringsvirksomhet som hyttebygging og fjorddeponier som ødelegger naturen?

I dag har politikerene én måned igjen. Snaue 30 dager som jeg håper politikere over hele landet bruker til mer enn adventskos og julestri. For det er forholdsvis mye som må gjøres, før de når målet.

Norge er et land som er velsignet med mye natur. Skogområdene våre er store, og naturen er variert. Siden vi har så mye av den, kan det være vanskelig å tenke seg at den kan være truet. Men det er den.

På den norske rødlista som ble lagt frem den 9. november i år, er 4599 arter oppført. Av disse er 2398 arter direkte truet, mens 1284 arter er nær truet. De resterende artene som står på lista, nemlig 792 er under kategorien ”datamangel”, vi vet rett og slett for lite om dem til å kunne si om hvor trua de er.

For at disse artene, som f.eks oteren, ålen, snutetøffelmosen og sjokoladekjuka skal overleve i norsk natur, må det iverksettes tiltak. Vi må ta vare på den naturen vi har lite igjen av, og vi må ta vare på de naturtypene som er viktige for truede arters fremtidige eksistens.

Men hvorfor er det så viktig å ta vare på disse artene? Hvorfor er det så viktig at vi ikke ødelegger mangfoldet i naturen?

Svaret er ganske enkelt. Bare tenk på hva vi faktisk trenger for å overleve? Uten frisk luft, rent vann, trygg mat, medisiner og materialer hadde vi ikke hatt så mye å leve av her på jorda. Og alle disse godene er vi avhengige av en rik og mangfoldig natur for å ha i fremtiden også.

Til jul i år ønsker jeg meg mest av alt at norske politikere, i regjeringen, på stortinget og i enhver kommune i dette landet, ser verdiene i naturen rundt oss, og forstår at vi ikke kan ødelegge mer av den, for det tåler verken den eller vi.

Vi klager inn vedtak

For ikke lenge siden kom nyheten om at Klima- og forurensingsdirektoratet gir Sydvaranger Gruve en midlertidig tillatelse til å slippe ut Magnafloc 1707 i Bøkfjorden. Denne saken er en sak vi i Natur og Ungdom har jobbet mye med, og skrevet om flere ganger her på bloggen, blant annet skrev vi tidligere i år at vi hadde anmeldt Sydvaranger for brudd på utslippstillatelsen de hadde. Den gang hadde det blitt avdekket at selskapet blant annet slapp ut Magnafloc 1707 ulovlig.

Nå har de altså fått tillatelse til å slippe ut dette stoffet – et stoff vi ikke vet nok om i dag til å si at det ikke er miljøskadelig. Og jeg må si at jeg synes det er meget spesielt å gi Sydvaranger tillatelse til dette når selskapet samtidig er under politietterforskning for nettopp å slippe ut dette stoffet. Nå har vi i Natur og Ungdom klaget inn vedtaket, og krever at den midlertidige utslippstillatelsen trekkes tilbake.

Klima- og forurensingsdirektoratet og Sydvaranger Gruve begrunner behovet for denne utslippstillatelsen med at tungtveiende samfunnsinteresser tilsier at det haster med en midlertidig utslippstillatelse. Dersom det er såkalte tungtveiende samfunnsinteresser som er avgjørende i slike saker, og miljø ikke er en del av dette, så ser det mørkt ut for framtiden. Vi kan ikke fortsette på denne måten.

Norsk natur er fortsatt truet av menneskelige inngrep og utslipp. I tillegg må vi ha i bakhodet det målet som ble satt i Nagpya tidligere i høst: at vi skal stoppe tapet av naturmangfold innen 2020. Da kan vi ikke ha selskaper som Sydvaranger som ikke bryr seg nok om miljø, og heller ikke forurensingsmyndigheter som gir tillatelser som kan gå på bekostning av naturen.

Nå håper vi på medhold i vår klage til Miljøverndepartementet, slik at politiet kan etterforske saken ferdig, og ikke minst slik at vi sørger for å ta vare på naturen vår.

Kortsiktighetens Tyrrani

Det er litt uvirkelig å tenke på den samfunnsøkonomiske verdien av bevart natur. Man er jo enig i at den har en verdi, som et vakkert sted for turgåing. Utover det derimot, er den bevarte naturs verdi mindre åpenbar. Derfor blir det lett å si at naturen må vike for midlertidige arbeidsplasser, eller kortsiktig økonomisk vinning. For lett. Det mangler en forsåelse av hvor stor verdi en ivaretatt natur faktisk representerer, rent samfunnsøkonomisk.

Vi er avhengige av naturen rundt oss. Bynære naturområder, som Nordmarka utenfor Oslo, sikrer rent drikkevann. Torskebestandene forsyner flerfoldige millioner munner med mat. Norsk natur tiltrekker seg enorme mengder turister. Planter og skog suger til seg CO2. Biomangfoldet rundt oss er stedet hvor uoppdagete medisiner er å finne. Naturen rundt oss er enkelt og greit vårt livsgrunnlag. Hvorfor er det da så lett for enkelte å ikke annerkjenne naturen i seg selv som ressurs?

Vi ser det i Kirkenes, hvor Sydvaranger gruve får lov til å forgifte bøkfjorden av Klima- og forurensingsdirektoratet. Det er tydelig i Naustdal, Sogn og Fjordane, hvor Nordic Mining ønsker å rasere Førdefjorden. Vi ser det utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, hvor Oljeindustrien sikler etter å bygge ned de sårbare havområdene der er å finne. Den samme uvilkårligheten kommer frem utallige andre steder, hvor det tilstedeværende naturmangfoldet kommer i andre rekke, bak kortsiktige prosjekt.

Virker det så lett å ødelegge for noen arter her og der fordi er snakk om små områder av gangen? Hva gjør det vel om vi utdrydder denne lille arten? Eller denne? Eller disse? Kanskje hadde det vært mulig for oss å ødelegge naturen rundt oss så fort som vi gjør, hadde ikke naturen vært naturen. Naturen er økosystemer.

Økosystemer er intrikate greier. De omfatter nett av arter og deres samhandling. Ett nett av arter hvor alt henger sammen. Det skumle er at man ikke trenger å fjerne alle artene for at hele økosystemet kollapser. Man trenger bare fjerne noen. Derfor kan man ikke fortsette med dagens mentalitet, som tillater skadelig giftutslipp her, habitatsødeleggelse der. Det blir litt som å fjerne noen tilfeldige deler av et fly, sende det i lufta og satse på at det går bra. Plutselig fjerner vi en art for mye, økosystemet kollapser og da taper vi mye større verdier enn de vi tjente på raseringen. Plutselig styrter flyet. Plutselig har vi fjernet livsgrunnlaget vårt.

Lansering – fest eller gravøl?

I morgen skal den nye rødlista over utrydningstruede planter og dyr lanseres. Natur og Ungdom er da på plass både i Stjørdalen hvor den nye lista skal legges frem, og vi er på plass utenfor Miljøverndepartementet for å møte Erik Solheim. Vårt budskap til miljøvernministeren er at han må sørge for at vi ikke vil ha det samme behovet for en rødliste i fremtiden. Jeg håper at vi i framtiden har et artsmangfold der det ikke finnes arter som står i fare for å bli utrydda. Og dette håper jeg Erik Solheim sørger for.

I morgen vil jeg komme til å stå utenfor Miljøverndepartementet, klar for å snakke med Erik Solheim om utfordringene vi i dag står ovenfor. Det vil jeg gjøre sammen med en Miljøagent, en Miljøagent som begymrer seg for fremtiden. Sammen håper vi at fremtiden ser lys ut, uten en utryddelse av arter som vi ser i dag.

I disse tider er det faktisk slik at det forsvinner en art fra jorda hvert 10. minutt. Utryddelsen av arter skjer i dag i et hårreisende raskt tempo – et tempo vi ikke har vært vitne til siden dinosaurene døde ut. Og hva skal vi gjøre hvis det fortsetter slik? Hvor lang tid vil det komme til å ta før vi ser det utenkelige skje, at jorda raser sammen?

Nei, jeg velger og ha tro. Tro på mennesker, tro på fremtiden og tro på dagens politikere og deres beslutninger. La oss krysse fingrene for at artene ikke forsvinner like raskt, og la oss håpe at det er mulig å løse denne utfordningen.

Redd Restens gjør comeback!

Etter en liten pause der vi har jobbet på spreng for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt, er Redd Resten-bloggen nå tilbake. Med en av vår tids største miljøseire ferskt i minne er vi mer motivert enn noensinne for å redde resten. Behovet for en blogg om naturvern er fortsatt tilstede, naturen er fortsatt trua og mange naturvernere har fortsatt stor skrivelyst. Tapet av naturmangfold er dramatisk, både ute i verden og her i Norge. Den verdifulle og særegne naturen vår gir fantastiske naturopplevelser og kan, om den blir spart for miljøgifter, hogst og utbygging, danne grunnlaget for et unikt naturmangfold.

En av de store miljøkampene framover vil være kampen for å bevare Førdefjorden; en nasjonal laksefjord med et yrende liv. Førdefjorden er en perle av en fjord i Sogn og Fjordane. Selskapet Nordic Mining ønsker å utvinne rutil i Engebøfjellet, og planlegger å dumpe all steinmassen fra produksjonen rett i fjorden. Et fjorddeponi som det Nordic Mining ønsker seg i Førdefjorden vil føre til utslipp tilsvarende et fire kvadratkilometer stort område og vil heve bunnen i fjorden med 150 meter. Er dette noe vi vil utsette en nasjonal laksefjord for? Vi synes ikke det, og skal jobbe for at Førdefjorden holdes ren!

Fjorder må holdes rene, skog vernes og nye store vassdragsutbygginger stoppes! Med andre ord; Redd resten!

Seiersmarkering for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!

Natur og Ungdom invitere alle som ønsker å feire et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja til konsert og festmarkering på Arbeideren i Kabelvåg, lørdag 19. mars.

KONSERT MED HALVDAN SIVERTSEN

Appell ved Ola Elvevold, leder i Natur og Ungdom og Gaute Wahl, leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Seiersmarkeres starter kl 19.00.

Seiersmarkeringen er en del av Natur og Ungdoms aksjoncamp i Lofoten. Det inviteres også til åpningsarrangementet, fredag 18. mars, kl 15.30. Musikk ved Dag Kajander og Surfers Lingo.

Begge arrangementene er gratis!

Facebook-event

Historisk miljøseier i Lofoten, Vesterålen og Senja

Regjeringen legger i dag fram en revidert forvaltningsplan for Lofoten-Barentshavet, hvor det sies nei til en åpningsprosess for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. – En historisk seier for miljøet, og et stort nederlag for oljelobbyen, sier Natur og Ungdom-leder Ola Skaalvik Elvevold.

Les mer…

Innspurten er i gang!

Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er definitivt i innspurtsfasen, og stadig flere engasjerer seg i spørsmålet om oljeboring i disse havområdene. Onsdag 9. mars gikk over 1200 mennesker i fakkeltog fra Jernbanetorget til Stortinget for å si i fra om at oljevirksomhet i disse sårbare områdene er helt uaktuelt.

Les mer…

God Morgen!

Dagens argument er levert – Jens, bare begynn lesinga!

Senere i dag er skal vi gå i fakkeltog mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er kort tid til saken skal avgjøres av politikerne, og du og alle du kjenner som er i Oslo-området kan komme på fakkeltog i dag, 9.mars.

Oppmøte blir på Jernbanetorget klokken 18.00. Derfra går toget til Stortinget hvor det blir appeller ved Gaute Wahl, leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja og Anders Heger, forfatter og skribent. Musikk ved Mari Boine!

Bli med!