Følg flertallet, Jens!

Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er vårt tids viktigste miljøsak. I meningsmålingen som ble lagt frem på mandag kom det nok en gang frem at motstanden mot oljeboring i de sårbare havområdene stadig øker.

Les mer…

Tegneserie mot oljeboring

Sammen med en rekke bidragsytere har Natur og Ungdom fått laget en tegneserie mot oljeboring.

En voksende motstand

Den siste tiden har det vært flere medier som hevder spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke engasjerer massene. At det i all hovedsak er miljøbevegelsen, politikerne og oljeselskapene som diskuterer saken. Det er en virkelighetsbeskrivelse jeg ikke kjenner igjen.

Les mer…

Mulighet til å skrive historie

Natur og Ungdom ønsker Ola Borten Moe velkommen som ny sjef for Olje- og energidepartementet. Din bestefar, Per Borten, har den dag i dag en sentral rolle i vår politiske historie som den første statsministeren fra Senterpartiet etter krigen. Nå har du, Ola, mulighet til å skrive historie.

Klimaendringene er vår tids største utfordring. Vi har i Norge tjent oss søkk rike på å slippe ut klimagasser fra olje- og gassindustrien. Samtidig vet vi at de ikke-fornybare energiressursene vil ta slutt. Vi er avhengig av en omstilling innenfor energiproduksjonen som ivaretar både økonomiske og miljømessige interesser. Spørsmålet er: når tar vi steget inn i fremtiden?

Som ny olje- og energiminister har du – Ola – muligheten til å skrive historie ved å sette i gang en uhyre nødvendig omstilling. Første jobb er å si nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljenæringa har alt for lenge hatt fritt spillerom på norsk sokkel. Den rød-grønne regjeringa har år etter år satt rekord i tildeling av nye leteområder. Ved å si nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja viser du samtidig at din regjering tør å prioritere miljø fremfor oljeindustriens våte drømmer om kortsiktig profitt.

Hanne Hukkelberg for et oljefritt nord!

Hanne Hukkelberg er nå blant de bekrefta artistene og bandene til samleplate for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!

Les mer…

Utenfor hos Jens, dag 2

Dagens argument mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja:
_Oljevirksomhet innebærer alltid risiko for uhellsutslipp. På den smale sokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er det ekstra vanskelig å forhindre naturødeleggelser, hvis uhellet skulle være ute. _

Dagens argument ble levert til Jens Stoltenberg ca 06.45 i morges. Mørkt i statsministerboligen, selv om Jens trolig var oppe siden han skulle på politisk kvarter 07.45. Vi satser på at han leste argumentet sammen med morgenkaffen.

Miljøekspertene sier nei!

En tropp fra Natur og Ungdom vil hver dag fra mandag til fredag fram til avgjørelsen tas møte opp utenfor Statsministerens bolig. I dag gikk startskuddet og lenge før frokost sto 20 ungdom parat til å servere Jens den kunnskapen han trenger for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja fri for oljeboring.

Bilder: Line Lønning

Dagens argument

Les mer…

Kunnskap til Jens

Avgjørelsen om Lofoten, Vestrerålen og Senja nærmer seg med stormskritt. All kunnskapen som trengs finnes allerede, derfor skal Natur og Ungdom troppe opp utenfor Statsministerens bolig hver dag fra 1. mars og fram til avgjørelsen tas, hver dag med ett nytt argument for et oljefritt nord.

Nå er det opp til Jens Stoltenberg å velge om han vil lede en oljenasjon eller en foregangsnasjon. Vi vet allerede nok til å si nei til oljeboring. Det er på tide Jens tar utfordringen, sier nei til oljeindustrien og begynner byggingen av fornybarsamfunnet

Kjære Jens, du har sagt at du ønsker mer kunnskap før du og ditt parti tar stilling til spørsmålet om oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Statens miljøeksperter advarte mot oljeboring i områdene allerede i 2006, og da resultatene fra tidenes mest omfattende kunnskapsinnsamling ble persentert 2010, var ekspertene like tydelige i sitt budskap. Kunnskapen ligger på bordet og konklusjonene er entydige, det er bare å si nei!

Så Jens, nå er det bare å begynne og lese: Argumentene er mange, og vi presenterer dem på sølvfat til deg fra og med i morgen!

Markerer oljemotstand over hele landet!

Lørdag 19. februar marker vi oljemotstand mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fra Kirkenes til Lindesnes. Over 40 steder vil brenne varder for å varsle om den faren oljeboring i våre mest sårbare og verdifulle havområder utgjør.

Det er Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja som har tatt initiativ til markeringen. Vardebrenning er et gammelt symbol for å varsle om fare og vise vei. I denne saken er begge deler like viktig. Oljeboring i fødestua til torsken truer enorme fiskeressurser, miljø og klima. Vi trenger derfor å vise vei. Hele Norge står ovenfor et stort veivalg i denne saken. Valget står mellom de fornybare og bærekraftige næringene mot skitten og forurensende oljeindustri.

Fra ungdommen er det klar tale i denne saken. Hele 80 prosent av ungdom under 21 år fra Lofoten, Vesterålen og Senja ønsker en fornybar satsning fremfor oljeboring. Årsaken er nok ganske selvforklarende. I Lofoten, Vesterålen og Senja kommer valget mellom fornybart og fossilt ekstra tydelig frem. Den smale sokkelen gjør at det ikke er plass til både olje og fisk. Og de smarte hodene må nå bygge det fornybare Norge, ikke sløse sin kompetanse bort på holde en næring som er på hell noen ekstra år i gang.

Bli med å krev en fornybar fremtid uten oljeboring i våre mest sårbare havområder. Ta del i makringen mot oljeboring i matfatet, lørdag 19. februar. Finn en markering der du bor på nettsidene til Folkeaksjonen.

Flytter ikke hjem!

Sunniva Molvær Ihlhaug er 20 år gammel og kommer fra Harstad. For to år siden flyttet hun fra byen, og hun studerer nå ved NTNU i Trondheim. Vi har snakket med Sunniva, for å høre hva hun tenker om Nord-Norge, fremtiden og oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Hva synes du om planene om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

Jeg synes at det er en latterlig idé, og at argumentene for oljeboring ikke veier et gram i forhold til motargumentene. For det første mener jeg at vi bør begynne å fase ut bruken av fossil energi på grunn av klimaendringene. . Dessuten er det tåpelig å sette fisken på spill – ressursen Norge har nytt godt av i tusen år, for kun noen tiår med olje. Oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja vil være respektløst overfor fiskerne, alle fremtidas nordmenn, og for mennesker som lider under den globale oppvarminga.

Hva må til for at du skal flytte hjem igjen til Nord-Norge?

I framtida vil jeg bo en plass hvor politikerne tar hensyn til både klimaet, naturen og innbyggernes interesser. Mange av de nordnorske politikerne er så oljekåte at de tilsynelatende ikke klarer å se andre alternativer enn boring, men det finnes mange andre alternativer – de fleste har til og med ubegrensa levetid dersom man forvalter ressursene riktig. Jeg vil ikke bo på en plass hvor pengene skapes av å ødelegge naturen. Hvis jeg skal flytte tilbake til Nord-Norge, må det satses på næringer som fiske, turisme og fornybar energi. De vakre og sårbare havområdene må forbli uberørte.

Hva synes du om at ordføreren din, Helge Eriksen, kjemper for oljeboring og vil at Harstad skal bli oljebyen i nord?

Med det viser han at han driter i både miljøet og de fremtidige generasjonene. Jeg tror mange politikere blir blinde for andre alternativ enn oljeboring, så det er viktig å vise dem at det fins andre, mer fremtidsretta næringer. Nå må politikerne høre på oss ungdom, det er tross alt vi som må tørke opp dritten når de tar dårlige beslutninger!

Sunniva er en av mange nordnorsk ungdom som krever at Lofoten, Vesterålen og Senja holdes fri for oljeboring. Ungdommens røst er klar: Vi flytter ikke hjem til ei fossil framtid i nord. Så er spørsmålet til alle oljekåte ordførere: Synes dere det verdt å få olja, hvis dere mister ungdommen?

Haugalandet NU møtte Magnhild Meltveit Kleppa

Fredag i forrige uke møtte Haugalandet Natur og Ungdom samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa da hun var på Utsira i Rogaland, med kravet om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette ble gjort som en del av den nasjonale fotfølgingskampanjen til Natur og Ungdom.

Fredag i forrige uke var samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa på Utsira i Rogaland. Der ble hun møtt av medlemmer fra Haugalandet Natur og Ungdom som krevde et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

- Vi har satt i gang den største fotfølginga i Natur og Ungdoms historie. Med å møte Meltveit Kleppa viser vi at det er motstand mot å åpne de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, også i Rogaland, sier Karen Hjelmervik Nerbø, leder i Haugalandet NU.

Rogalendingene møtte ministeren på Utsira, hvor hun måtte velge mellom ren fisk, eller tilgriset oljefisk, i form av saltsild.

- Ministeren valgte de rene fiskene, det er vi selvfølgelig glade for. Vi håper nå Senterpartiet holder motstanden og trykket oppe i regjeringen. Denne serieren skal vi vinne sammen, avslutter Hjelmervik Nerbø.

2011: året vi fikk vår seier for klima og miljø?

I 2011 har regjeringen mulighet til å skape en stor seier for miljøet og klimaet. I år blir det sannsynligvis tatt stilling om det skal bli oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Når denne saken skal avgjøres, har regjeringen en kjempemulighet til skape en virkelig seier for miljø og klima, noe mange av oss har ventet lenge på.
Norge trenger en slik seier. Regjeringen må skjønne at det snart er på tide at vi får en slik seier, som vi sårt trenger.
I 2005 ble det lovet at gasskraftverket på Mongstad skulle få rensing fra dag én. Dette løftet ble brutt. Dette var et stort tap, med tanke på alle de fagre visjonene de rødgrønne hadde ellers når det gjaldt klima og miljø.
Derfor trenger vi nå en slik seier. En seier som viser at regjeringen tar klimatrusselen på alvor. En seier som viser at vi ønsker å ta vare på den siste kysttorskbestanden. En seier som viser at vi ikke kan leve av olje til evig tid.
Norge har forpliktet seg til å kutte de globale utslippene med 30 % innen 2020. Da er det ikke forsvarlig å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring.

Vi flytter ikke hjem til ei fossil framtid i nord!

Jeg er fra Harstad, og en dag har jeg lyst til å flytte tilbake til Nord-Norge. Det vil si, en dag har jeg kanskje lyst til å flytte tilbake til Nord-Norge.

Den landsdelen jeg ønsker å flytte hjem til, er en landsdel som er i vekst og utvikling. Et Nord-Norge med politikere som evner å tenke nyskapende, evner å forvalte ressurser på en bærekraftig måte, evner å rive seg løs fra gamle, norske oljetradisjoner – dét er en landsdel jeg kan tenke meg å bo i.

I dag står vi ved et veiskille. Skal vi skal fortsette å satse på en fossil oljeindustri, eller skal vi tenke fremtidsretta og fornybart? Like før påske i år skal norske politikere ta en viktig avgjørelse: De skal bestemme om Lofoten, Vesterålen og Senja kommer til å åpnes for oljevirksomhet eller ikke. Samtidig som denne avgjørelsen blir tatt, kommer de samme politikerne til å avgjøre hvordan fremtiden min skal se ut. Jeg er sikker i min sak, jeg kommer aldri til å flytte hjem til en plass som ikke klarer å utvikle seg uten en skitten oljeindustri.

Vi er mange som er enige, mange som ikke vil flytte hjem til ei fossil framtid i nord". Heldigvis har jeg tro på nordnorske politikere. Tro på at de kan få til mye i sin egen landsdel, tro på bærekraftig og god vekst. Men det forutsetter to ting; at de slutter å vente på at olja skal redde dem, og begynner jobben med å skape et Nord-Norge verdt å flytte tilbake til.

Grensa sør for Lofoten

Regjeringen skal denne våren avgjøre om det skal åpnes for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja eller ikke. De står ovenfor valget om det skal satses på fornybare næringer, miljø og klima på den ene siden eller forurensende oljeutvinning på den andre.

Natur og Ungdom mener grensa for oljeindustrien må gå sør for Lofoten. Norge ikke kan fortsette å eksportere klimaforurensing til andre land. All fornuft og kunnskap tilser at noen må la ola ligge for å unngå oppkoking av kloden. Heller ikke ut fra et føre-var-prinsipp kan det åpnes for oljeboring i dette sårbare og verdifulle havområdet.

Utredningene fra Faglig Forum viser at disse områdene er minst like sårbare som i 2006, når regjeringen sist sa nei til en åpning for oljeindustrien her. I disse områdene gyter blant annet verdens siste robuste torskestamme, her finnes verdens største kaldtvannskorallrev og store, men utsatte, bestander av sjøfugl. Her høster man av havet. Dette er bærekraftig og fornybar matproduksjon som blir stadig viktigere for verdens voksende befolkning. Nord- Norge har Norges beste potensial for vindkraft, og mulighetene innenfor tidevanns- og bølgekraft er store. Dette er framtida for Lofoten, Vesterålen og Senja, for Norge og for verdens klima.

Klimakrisen krever handling. Oljeindustrien er Norges største forurenser, og har siden 1990 nesten doblet utslippene sine. Denne regjeringen har satt rekord i tildelinger av områder til oljeindustrien, og oljen pumpes opp i et enormt tempo. Norsk oljevirksomhet bidrar til klimaendringer. Store klimagassutslipp kommer fra produksjon i Norge og forbrenning av norsk olje og gass. Forskning viser at om verden skal unngå de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene må olja ligge. Over 75 prosent av alle petroleumsresursene som er oppdaget må ligge der de ligger i dag. Å åpne for å lete etter mer olje og gass nå, vil være oppskriften på irreversible klimaendringer. Vi ikke behov for å vite om det er olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

I disse områdene må vi velge. Skal vi ta vare på de store og uvurderlige mat- og naturressursene, eller skal den allerede steinrike oljeindustrien få viljen sin. Nok en gang.

Fornøyd? Nei, det er vi ikke!

Tirsdag forrige uke ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 lagt fram. Nok et år var budsjettet som ble lagt fram et budsjett uten det nødvendige fokuset på miljø og naturvern. Natur og Ungdom hadde i år et lite ambisiøst krav til regjeringen i forhold til hva våre krav har vært tidligere. Vi krevde bare usle 268 millioner kr. til skogvern, og satt opp mot fjorårets krav da vi krevde en finansieringsplan for å raskest mulig oppfylle 4,6 prosent skogvern, et betydelig løft når det gjelder kartlegging av naturmangfold, en dobling av innskuddet i grunnfondet for fornybar energi fra 20 til 40 mrd og en handlingsplan for rensing av Norges 15 største punktutslipp, er dette snakk om småpenger i forhold. Skulle vi endelig i år få det vi ba om?

Neida, regjeringen har nok en gang lagt skogvernet på vent. Statsbudsjettet for 2011 satte av omlag 135 millioner til skogvern, noe som er en reell nedgang dersom en skal ta prisøkningen i betraktning. Det er faktisk slik at det finnes langt flere områder som ligger på vent for å bli med i frivillig vern-ordningen enn det en har penger å betale for. Leit, spør du oss.

Det er faktisk slik at hvert 10. minutt forsvinner det en art fra jorda vår. Og i dag finner vi omlag 4000 arter på den norske rødlista over truede og sårbare arter. Slik kan det ikke fortsette, naturmangfoldet i Norge trenger en storsatsing! Vi må opp i 10 prosent vern av produktiv skog, og vi må øke satsingen på kartlegging av naturmangfold betraktelig. Jeg venter i spenning på statsbudsjettet for 2012 – nå er det på tide å redde resten!

Trusselen mot fjordene våre

To av våre nasjonale laksefjorder, Bøkfjorden og Førdefjorden, trues av griske gruveselskapers utslippsplaner. Mandag, 18. oktober, publiserte Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) en rapport om miljøutfordringer ved gruvedrift. Hovedfokuset var på kjemikaliebruk og sjødeponering.

Rapporten, “Bergverk og avgangsdeponering: Status, miljøutfordringer og kunnskapsbehov”, blir beskrevet som meget viktig i Klifs fremtidige behandling av utslippssøknader fra gruveselskap. I Bøkfjorden, har Sydvaranger Gruve AS søkt om å slippe ut store mengder av den kreftfremkallende kjemikalien Lilaflot. I Førdefjorden, har Nordic Mining AS søkt om fjorddeponi med enorme mengder steinstøv fra selskapets søkte gruvedrift i Engebøfjellet. Disse utslippstillatelsene skal begge behandles hos Klif i nær framtid.

Den publiserte rapporten sier vi ikke vet nok om konsekvensene av en rasert natur i utslippsområdet. Vi mener lovnaden om rasert natur er nok til å nekte Nordic Mining og Sydvaranger Gruve de utslippene de søkt om.

Lilaflot er kjemikaliet Sydvaranger Gruve ønsker å slippe ut i Bøkfjorden. Klifs nye rapport skriver om stoffgruppen Lilaflot tilhører at “all tilgjengelig dokumentasjon tilsier at disse stoffene er giftige for vannlevende organismer”. Klarere enn det kan man vel ikke formulere grunnen til at Bøkfjorden ikke kan utsettes for utslipp med dette stoffet.

I Førdefjorden er det søkt tillatelse om å slippe ut nok gruveslam til å dekke et fire kvadratkilometer stort område, hvor bunnen av fjorden vil heves med 150 meter. Ufattelig store mengder utslipp! Atpåtil er søknaden ikke basert på annet enn synsing omkring hva som egentlig vil bli sluppet ut. Klifs rapport bekrefter ett faktum alle enes om, men som ikke kan understrekes nok: livet i utslippsområdet vil bli utryddet.

Videre presiserer rapporten at dette vil få konsekvenser for resten av økosystemet i fjorden. Sier man ja til fjorddeponi sier man med stor sannsynelighet farvell til kysttorsken, som har gyteområder rett i nærheten av deponiområdet.

Føre-var prinsippet er nå lovfestet gjennom naturmangfoldsloven. Den kanskje mest skremmende konklusjonen man kan trekke fra Klifs rapport er at man fortsatt ikke vet nok. Langsiktige effekter av sjødeponier vet man ingenting om. I Natur og Ungdom håper vi Klif ser at denne rapporten ikke gjør annet enn å understreke at man ikke kan gi tillatelse til utslipp av den grad som er foreslått, både i Førde- og Bøkfjorden.

Det må gå bedre for naturmangfoldet i Nagoya enn det gikk med Tottenham på San Siro

Kjære Erik Solheim,

Når Tottenham lå under 4-0 mot Inter i går, var det få som ikke tenkte at håpet var ute. Det skal sies at man ikke hadde høye forhåpninger på forhånd. Godeste Redknapp hadde vel uttalt at det ville bli vanskelig. Men så vanskelig, som det virket i det Eto’o satte in 4-0 målet, var det vel få som trodde det kom til å bli.

Vel, for å trekke en veldig aktuel, dog kanskje litt fjern, sammenligning: utgangspunktet var kanskje likt Tottenhams, da man i 2002 satte seg som mål å stoppe tapet av naturmangfold innen 2010. Kanskje var det like hårete, som å tenke at Tottenham kunne sette Inter på plass, å tro at man kunne hindre tapet av naturmangfold. Nederlaget, etter første omgang, var kanskje likt nederlaget av å innse at naturen fortsatt går tapt farlig fort. Like håpløst føltes det kanskje for Tottenhamfansen i det 35. minutt, som det føles for oss unge og bekymrede å se at naturmangfoldet fortsatt kommer langt bak utbygging (eller, heller, nedbygging) i 2010. Sammenligningen går til pause.

For der er få lyspunkt for naturmangfoldet, ennå. Ståa kan ikke oppsummeres som annet enn deprimerende. Heldigvis er verden nå samlet til lagmøte i Nagoya, Japan. Forhåpentligvis får man iverksette tiltak som snur trenden. Kanskje kan man slå tilbake. Nå de målene man trenger. 4-0 på San Siro virket umulig å ta igjen, og fraskrekkende, om ikke atpåtil lammende.

Men vi kan. I går scorte Gareth Bale, 3 mål på San-Siro, og satte med det en reel støkk i Inter og deres supportere. Uheldigvis kom målene for sent, det endte 4-3. Heldigvis var det bare en fotballkamp. Mange følelser er selvfølgelig involvert, men med det ender også viktigheten av kampen. Kampen for naturmangfoldet kan vi ikke tape. Det er en kamp som handler om mer enn følelser. Det er en kamp om vår framtid. Om vår mulighet til å finne nye medisiner, være sikret rent drikkevann, mat, muligheter.

Det ble med bare nesten for Tottenham i går. Likevel så man at det kan gå. Man kan klare det. Inter på San Siro kan virke som en umulighet, det kan også det å redde resten av naturmangfoldet. Men mulig er det. Og å gjøre det må vi. Vi kan ikke tape kampen for naturmangfoldet. 1. omgang er forbi, 2. i ferd med å begynne. I Nagoya, trenger vi en avtale som sikrer vårt naturmangfold, og oss en bærekraftig fremtid. Tiden er knapp, men det er ikke for sent. Ennå.

Ærede Miljø- og utviklingsminister, vi trenger en avtale i Nagoya, god nok til å sikre at tiltak blir iverksatt for å bedre naturmangfoldets tilstand. En avtale som kan bringes tilbake til Norge, og reflekteres i regjeringens fremtidige politikk. Utbygging kan ikke lengre gå på bekostning av naturmangfoldet.

Mvh.
Redd Resten

Forhandlingene i Japan

I disse dager reiser Miljøvernminister Erik Solheim til Japan for å delta på naturtoppmøtet som nå pågår. Der møtes statsledere fra hele verden for å diskutere og forhåpentligvis enes om hvordan de skal stoppe tapet av naturmangfold. I 2002 vedtok de at de skulle stoppe tapet av naturmangfold innen 2010, et mål de dessverre ikke har oppnådd enda.

Når disse forhandlingene nå pågår, må jeg innrømme at jeg er bekymret. Jeg er bekymret for framtiden til jordkloden, verdens arter og naturmangfoldet. I Japan må en komme til enighet, man må enes om en avtale som sørger for at tapet av naturmangfold stoppes. I tillegg må man finne ut hvordan dette målet skal nås.

Jeg håper forhandlingene i Japan fører til en avtale som gjør at verdens ledere sørger for å ta vare på naturmangfoldet i sine hjemland.

Verdier og veivalg

Sørfjorden (Moskvavuotna) og Ullsfjorden mot Lyngsalpan – et landskap som er elska av natursøkende, verden over. De fleste trur det er “Lyngen”. Her utsikt fra Skognesodden (Suoidnenjárga) mot foten av Bálgesvárri, Holmbukttinden og Jiehkkivárre. Rein magi! Foto: Ragnhild Sandøy

14. januar er 30 år siden D-dagen i Stilla, demonstrantene ble fjerna, “kraftmiljøet” hadde fått viljen sin og maskinførerne kunne starte det kontroversielle arbeidet med inngrep og utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

Dette årtusenets første ti-år har framfor noe vært “Spekulantenes” ti-år. Mye naturarv og naturmangfold har bit-for-bit og uten sverdslag og med et skuldertrekk fra politikere, gått tapt. Ingen klarer å føre kamper på mange slagmarker samtidig, spekulantene har fått fritt spillerom, ikke minst i nord … Investorene har funnet en ny og suksessfull strategi, “worldwide”, de fleste har stilt seg i rekka av “De velvillige”

Måtte 2011 og det nye tiåret bli huska for at Naturmiøjøet i Norge klarte å kjempe fram en «time-out», og for at vi i Troms og Finnma klarte å aksle oss for det vi er: Naturmangfold i Verdensarvklassen. Det vil bli en meningsfylt dugnad!

Les mer i “Verdensarv og veivalg, 3. side i Nordlys 6. januar 2011”;http://www.nordlys.no/kronikk/article5436662.ece

Les også Naturvernforbundet i Troms på Facebook

Hva nå for naturmangfoldet?

”Ingen kan råde over liv og død. Men vi kan verne og beskytte. I Naturmangfoldåret 2010 har det vært fokus på bevaring av klodens artsmangfold. Vi har et ansvar for alt levende, og det krever stor klokskap å forvalte naturressursene på en god måte.” Jeg siterer fra nyttårstalen til Kong Harald. Kongen har skjønt det! I statsministerens nyttårstale derimot fantes ikke et ord om naturmangfoldet. Ikke så rart, kanskje, siden Jens ikke har evnet å holde løftet sitt fra 2005 om å stoppe tapet av naturmangfoldet innen 2010.

2010 var det internasjonale naturmangfoldåret. Det var også året da verdens land skulle stoppe tapet av naturmangfold. Det skjedde ikke. Vi fikk festtaler og seminarer og tjohei, men tapet av den naturen vi alle er avhengig av fortsetter. Slik skjærer vi over greina som menneskeheten sitter på, og truer tilgangen vår på rein luft, reint vann, trygg mat og livsviktige medisiner.

2011 må bli året for handling. Og fordelen med det gode gamle naturvernet er at vi vet hvordan vi gjør det. Vi vet hvordan vi ikke hogger ned et tre. Vi vet hvordan vi ikke bygger hus og hytter der trua arter bor. Vi vet hvordan vi ikke forgifter fjordene våre. Regjeringa har rikelig med muligheter for handling i 2011. De kan redde Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Bøkfjorden i Finnmark fra gruvedrift som kan legge fjordene døde. De kan gi oss et rovdyrforlik som sikrer levedyktige rovdyrbestander, samtidig som vi legger til rette for mer og ikke mindre bruk av utmarka. Og et nytt statsbudsjett skal lages, hvor pengene som trengs til skogvern kan komme. Vi kan verne og beskytte. Det er bare å sette i gang. Godt nytt år for naturmangfoldet!

Olja må ligge

Klimakrisen krever at Norge ikke åpner for ny oljeboring. Likevel er dagens regjering norgesmester i mer olje- og gassleting. Natur og Ungdom mener det må settes en grense for norsk oljeindustri, politikerne må legge til rette for utslippskutt fra landets største forurenser. Stoltenberg II-regjeringen tildelte i sin første stortingsperiode flere nye områder til oljeindustrien enn noen annen regjering. Denne uken ble oljetørsten toppet ved at regjeringen har startet arbeidet med en åpningsprosess av det sårbare havområdet utenfor Jan Mayen.

Den stadige iveren etter mer olje og gass bryter med målet om å unngå dramatiske klimaendringer. Forskerne har gitt klare anbefalinger om at den globale temperaturstigningen ikke må øke med mer enn to grader dersom vi ønsker å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. En forutsetning for å oppfylle målet er at 75 prosent av dagens oppdagede olje, kull og gassreserver i verden blir liggende der de ligger i dag.

Oljelobbyen i Norge kjemper for den siste dråpe. Stikk i strid med all sunn fornuft. Argumentasjonen er at mer oljeboring er det beste for klimaet og barnas skyld. Ifølge oljebransjen vil mer norsk olje og gass føre til lavere klimagassutslipp i verden.

Problemet er at olje og gass er ikke løsningen på klimaproblemet, enten den er fra Norge eller ikke vil forbrenning av olje og gass medføre store utslipp av klimagasser. I oljelobbyens beregninger tar de ikke høyde for at verden skal unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Oljelobbyens kamp for mer gass er en kamp for sin egen eksistens.

- Trist julegave til miljøet og klimaet

Regjeringen kunngjorde i dag at de nå igangsetter åpningsprosessen av havområdene rundt Jan Mayen. Dette er i henhold med hva regjeringen varslet når de la fram Forvaltningsplanen for Norskehavet i 2009. Natur og Ungdom er likevel skuffet over at regjeringen har gått videre med disse planene.

Å starte åpningen av nye havområder nå, er å satse på at arbeidet for å stanse klimaendringene mislykkes. Det er et paradoks at dette skjer uken etter klimaforhandlingene i Mexico, hvor man var enige om at rike land som Norge må kutte utslipp. Regjeringen velger nå en vei mot økte klimagassutslipp og økende temperatur.

Siden 2009 har nyere klimaforskning vist at vi ikke har mulighet til å hente opp all oljen vi har funnet, langt mindre lete etter mer, dersom vi skal holde oss under en oppvarming på 2 grader globalt. Natur og Ungdom er skuffet over at regjeringen velger å overse all klimaforskning og åpner for økt oljevirksomhet i et svært usedvanlig område.

Dette området er kjent for sine svært store forekomster av sjøfugl. fisk, sjøpattedyr og dyreplankton. Området rundt Jan Mayen er vurdert som verneverdig, men regjeringen vil altså likevel la oljeindustrien få slippe til blant fiskebestandene og sjøfuglene.

Jan Mayen er et svært sårbart område, og konsentrert i området rundt finnes store fornybare ressurser. Men ressursene er åpenbart ikke så viktige for regjeringen, som nå lar oljeindustrien få slippe til her. Dette er en trist julegave til miljøet og klimaet.

Natur og Ungdom kommer til å følge saken videre og anbefale at området ikke åpnes for oljeboring.

På vent

Ola Skaalvik Elvevold blogger fra sluttspurten i klimaforhandlingene i Cancun.

Når jeg skriver dette, sitter jeg og venter i det som virker som en evighet. Plenumsmøtet hvor vi vil finne ut mye om hvilken vei vinden blåser i forhandlingene, er utsatt flere ganger. Det blir en lang dag. En gang i løpet av natta norsk tid vil konklusjonene komme. De ivrigste hjemme i Norge vil kanskje sitte oppe og vente de også. Bildet er av ståa på de viktige spørsmålene er brokete, men det ser ikke spesielt lovende ut.

Det er frustrerende, å sitte og vente mens ekstremt viktige avgjørelser tas like i nærheten. Men når klimaforhandlingene drar ut, time etter time, dag etter dag, år etter år, er det ikke først og fremst meg og blodsukkernivået mitt det går utover. Over hele verden sitter det mennesker og venter, mennesker som allerede kjenner klimaendringene på kroppen. Klokka tikker for dem, og for bonden i Tsjad eller fiskeren på Maldivene handler disse forhandlingene om overlevelse. Ikke på sikt, ikke en gang inn i framtida, men i de kommende tiåra.

Verdens ledere kommer neppe til å redde verden her i Cancún. Forhåpentlig legger de opp et løp som gjør at man i Durban i Sør-Afrika neste år, kan lande den rettferdige, ambisiøse og bindende klimaavtalen som verden trenger. Men for de som har fulgt en COP eller to, er det åpenbart: Klimatoppmøter aleine kommer ikke til å redde oss. Derfor er det godt å vite at over hele verden, sitter ikke folk bare og venter. Verden over mobiliseres mennesker til kamp for å løse klimakrisa. Mens jeg sitter på Moon Palace og venter, så males det bannere, demonstrasjonstog planlegges og leserbrev sendes. Like lite som klimakrisa kan settes på vent, vil millioner av mennesker over hele verden godta å få sin framtid satt på vent.