Høyt oppe og langt vekk

Klimaforhandlingene i København var møtet alle festet sin lit til. Dessverre gikk det ikke slik vi håpet. Møtet ble en fiasko, og det eneste våre ledere kunne vise til var en vag erklæring uten konkrete forpliktelser.

Den neste store testen på våre lederes handlekraftighet skal skje i Sør- Afrika i 2012. I mellomtiden varmes det opp med et klimatoppmøte i Cancùn. Siste nytt er at det ikke har skjedd så mye nytt siden København. Stormaktene blir ikke enige, og u-landene er, med rette, ikke fornøyde med hva de rikeste landene vil forplikte seg til å gjøre.

Og det er nettopp derfor Norge kan spille en så viktig rolle i å få forhandlingene på fote igjen. Ved å omsette forpliktelser til klimahandling kan vi vise at det er mulig å kombinere høy levestandard med lave klimagassutslipp. Vi kan vise av fattige land at det fins vilje i vesten til å ta klimaansvaret som faller så tungt på nettopp oss.

Klimarevolusjonen er en energirevolusjon. Vi må bytte fokuset bort fra fossile energikilder til de evigvarende og fornybare. Og vi må vise at rike land kan ta ansvar ved å la olje og gass bli liggende igjen i bakken.

Utvinner vi all den olja, kullet og gassen vi har oppdaget, varmer vi opp jorda flere ganger over det vi maksimalt kan tillate. Debatten om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja handler ikke bare om lokale utslipp og fiskeindustri. Den handler om et veivalg mellom evigvarende fornybart, eller forurensende fossilt.

Fs_13_fc_0262e5_t_2548879

Gledelig med vindkraft-ja

På tirsdag ble det klart at både formannskapet i Hemne og Snillfjord kommune sier ja til vindkraftplanene i de respektive kommunene. Natur og Ungdom var selv tilstede under behandlingen i formannskapet i Snillfjord kommune og vi synes denne beslutningen er en veldig gledelig nyhet!

Les mer…

Statoil overser miljø og fornybare næringer

Natur og Ungdom tviler på beregningene til Statoil, som i går la fram en rapport de har fått laget om mulige virkninger i Lofoten og Vesterålen ved en åpning for oljevirksomhet. Her skisserer de et scenario med 2000 arbeidsplasser til regionen, men de ser ikke på konsekvensene oljevirksomhet vil få for de arbeidsplassene som er der i dag.

I scenarioet Statoil presenterte i går legger en til grunn statens nyeste anslag for ressursene utenfor Lofoten og Vesterålen på 1,3 millioner oljeekvivalenter. Dette er betydelig mindre enn oljeindustrien har lokket med tidligere. Det rare er at oljeindustrien likevel kommer opp med et høyere antall arbeidsplasser enn tidligere. Altså, mindre olje gir flere arbeidsplasser!

Nå har ikke vi i Natur og Ungdom sett denne rapporten ennå. Grunnen til det er, i følge Statoil, at rapporten fortsatt ikke har fått ferdig lay out. Men vi gleder oss til å lese rapporten og se hvordan dette kunststykket med tall har blitt gjort.

Nå er det jo ingen tvil om at det vil bli en del arbeidsplasser hvis oljeindustrien får slippe til i Lofoten og Vesterålen. Men det som oljeindustrien ikke vil snakke om er hvilke konsekvenser en åpning for oljeindustrien vil gi for de fornybare næringene som allerede er der og som det kan komme mer av.
Vi frykter at oljeboring vil kunne slå beina under eksisterende næringer, som fiskeri, reiseliv og fornybar energi. Fiskeflåten er avhengig av hevd på havet, og foredlingsindustrien og reiselivet av Lofotens merkevare som reint og unikt.

Ofte blir NU beskyldt for at vi vil verne i hjel denne regionen. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Det er nettopp fordi vi ønsker å opprettholde og styrke de næringene som er der i dag og det enda større potensialet som finnes i fornybar energi. Derfor handler dette spørsmålet om hvilken framtid vi ønsker oss, både for Lofoten, Vesterålen og Senja og for Norge.

Fs_13_fc_0262e5_t_2544780

Statsbudjsettets suicidale naturmangfoldssatsning

Spent og med en klype naivitet tenkte vi at kanskje, bare kanskje, ville regjeringen endelig gjøre noe for å hindre ytterligere tap av naturmangfold. Den trusselen, som på lik linje med klimaendringer, er av menneskehetens største utfordringer – i følge FN.
I dag utryddes en art hvert 10. minutt, det er opp til 1000 ganger raskere enn evolusjonen tilsier. Kritt-tiden, da dinosaurenes velde endte med deres utryddelse, var sist jordkloden opplevde et ligndende utryddelsestempo. Man skylder på en nedslående meteoritt. Utviklingen vi ser i dag, er selvpåført.

Så kom endelig regjeringens forslag til statsbudsjett, og med det bekreftelsen; regjeringen bryr seg ikke om tapet av naturmangfold. Om dette er grunnet manglende virkelighetssans, eller manglende forståelse av naturmangfoldets viktighet, er uklart. Nedprioriteten av naturen er i alle fall åpenbar, noe vi finner meget skremmende.

De 135 millionene regjeringen i år har satt av til skogvern, det mest konkrete tiltak man kan gjennomføre for å hindre artsutryddelser, representerer en reell nedgang fra fjorårets satsning. Fjorårets satsning var alt for laber, årets er ikke en gang et forsøk. Beløpet som i år er satt av til skogvern, er ikke engang nok til å gjennomføre vern av områder foreslått vernet av skogeiere selv.

Det er fantastisk billig å verne skog. 268 millioner kroner vil det koste for vern av våre 13 viktigste skogområder. Dette er mindre enn prisen av statsministerboligen, som er på rundt 315 millioner kroner. Den norske stat bruker altså mer penger på å sikre statsministeren et lukseriøst hjem, enn på vern av skog – på å sikre vårt naturmangfold. Jeg ville ledd, hadde det ikke vært så utrolig trist.

Det er trist. Norge har, gjennom FN, forpliktet seg til å stoppe tap av naturmangfold innen 2010. Et mål satt for å unngå avsagningen av den grenen vi klamrer oss fast til. Den tynne grenen som berger oss fra helvete. Tap av naturmangfold er ensbetydende med tap av muligheter og rasering av vårt livsgrunnlag. Naturmangfoldet gir oss rent vann, ren luft, trygg mat og medisiner. Det må reddes.

Forskning viser at 10 prosent vern av produktiv skog må til for å redde naturmangfoldet. Per dags dato har vi i Norge vernet 1,8 prosent. Som sagt, det koster latterlig lite å verne nok. Det er viljen regjeringen mangler. Dagens hensynsløshet, i regi av vår regjering, bidrar, som nevnt, til utryddelsen av arter i samme tempo som da dinosaurene ble utdryddet. For å hindre en lignende utvikling for menneskehetens velde, foreslår vi å redde resten.

Fornøyd? Nei, det er vi ikke!

Tirsdag forrige uke ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 lagt fram. Nok et år var budsjettet som ble lagt fram et budsjett uten det nødvendige fokuset på miljø og naturvern. Natur og Ungdom hadde i år et lite ambisiøst krav til regjeringen i forhold til hva våre krav har vært tidligere. Vi krevde bare usle 268 millioner kr. til skogvern, og satt opp mot fjorårets krav da vi krevde en finansieringsplan for å raskest mulig oppfylle 4,6 prosent skogvern, et betydelig løft når det gjelder kartlegging av naturmangfold, en dobling av innskuddet i grunnfondet for fornybar energi fra 20 til 40 mrd og en handlingsplan for rensing av Norges 15 største punktutslipp, er dette snakk om småpenger i forhold. Skulle vi endelig i år få det vi ba om?

Neida, regjeringen har nok en gang lagt skogvernet på vent. Statsbudsjettet for 2011 satte av omlag 135 millioner til skogvern, noe som er en reell nedgang dersom en skal ta prisøkningen i betraktning. Det er faktisk slik at det finnes langt flere områder som ligger på vent for å bli med i frivillig vern-ordningen enn det en har penger å betale for. Leit, spør du oss.

Det er faktisk slik at hvert 10. minutt forsvinner det en art fra jorda vår. Og i dag finner vi omlag 4000 arter på den norske rødlista over truede og sårbare arter. Slik kan det ikke fortsette, naturmangfoldet i Norge trenger en storsatsing! Vi må opp i 10 prosent vern av produktiv skog, og vi må øke satsingen på kartlegging av naturmangfold betraktelig. Jeg venter i spenning på statsbudsjettet for 2012 – nå er det på tide å redde resten!

Manglende krafttak

I går la regjeringen fram Statsbudsjettet for 2011. Inntrykket vi sitter igjen med er at dette er ørsmå skritt på veien mot et klimavennlig samfunn. De store tiltakene, som viser veien til nullutslippssamfunnet, mangler helt. Mest påfallende er det at det ikke ligger noen tiltak på bordet for å fjerne utslippene fra de store utslippskildene.

Norske klimagassutslipp holder en stødig kurs på vei opp. Fortsetter vi på samme kurs som i dag kommer utslippene til å være langt høyere i 2020. Dette i en tid hvor utslippene ikke bare må flate ut, men gå ned. Natur og Ungdom har et tips til regjeringen om hvordan kutte utslipp.

Oljeindustrien er Norges største forurenser og står for en firedel av Norges totale utslipp. Det er vanskelig å se for seg hvordan Norge skal greie å kutte klimagassutslippene tilstrekkelig uten å innføre tiltak ovenfor den største utslippssektoren. Og det haster!

I dag står ueffektive gassturbiner for kraftproduksjonen på oljeinstallasjonene. Hver av oljeinstallasjonene er dermed store punktutslipp som gir store klimagassutslipp. Hvis vi hadde erstattet gassturbinene med strøm fra land ville vi oppnådd store klimagevinster.

Ja, elektrifisering er et tiltak som koster. Samtidig er det ikke det dyreste klimatiltaket som finnes, og kostnadene blir småpenger opp mot hva det vil koste samfunnet hvis vi velger og ikke gjøre noe for å redusere klimagassutslippene.

Norge har i løpet av de siste 40 årene tjent seg rik på å eksportere klimagassutslipp og dermed bidratt i stort monn til klimaendringene. Det kan vanskelig stikkes under en stol at vi har et spesielt ansvar for å bidra i verdens klimadugnad. Det skulle bare mangle at et av verdens rikeste land tar ansvar for å kutte egne utslipp. Da er elektrifisering et bra sted å starte.

Fs_13_fc_0262e5_t_2520750

Verdifulle områder

Verdien av norsk sjømateksport har vokst med 21 % sammenlignet med samme tid for ett år siden. Det betyr at vi har eksportert sjømat til en verdi av 37,3 milliarder kroner hittil i år. Vi opplever en høy etterspørsel etter norsk fisk på det internasjonale markedet, fordi vi kan levere rene produkter.

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unike i verdenssammenheng. Områdene er svært rike på naturverdier, og når verdens siste store torskebestand gyter holder den til nettopp her. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fungerer med andre ord som verdens matfat. Og er det en ting som er sikkert, så er det at hvis vi skal klare å fø verden i årene fremover med sunn og bærekraftig mat, da må vi ta vare på den fornybare matproduksjonen vi har.

Å åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er som å spille russisk rullett med naturverdiene som finnes der. Vi vet at når oljeindustrien snakker om nullutslipp, så mener de egentlig ikke null utslipp. Slipper vi oljeindustrien inn i nord, vil havet smusses til av olje og kjemikalier. Oljesøl i maten appellerer ikke til meg, og land som i dag importerer norsk sjømat, vil sannsynligvis se seg om etter andre leverandører hvis Norge slutter å kunne tilby ren fisk.

Vi har mulighet til å velge hva vi vil satse på: Ei fossil oljenæring som skitner til norske eksportvarer, eller fremtidsretta og fornybare matressurser. Hva velger du?

Fs_13_fc_0262e5_t_2522924

OLF snur verden opp ned

Nylig fikk jeg en melding på nettstedet Twitter, hvor jeg ble spurt om hvordan vi skal klare å tilfredsstille energibehovet vårt de neste 10-20 årene uten olje og gass. Dette var ikke et forsøk på å si at vi har store utfordringer hvis vi skal klare å løse vårt største problem, klimakrisen. Det var et innlegg i debatten for å åpne Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet.

Det er ikke til å legge skjul på at vi har store utfordringer med å gjøre oss uavhengige av olje, kull og gass. Disse energikildene er fullstendig dominerende i verdens energisektor. Allikevel er det å snu saken på hodet, når en forsøker å gjøre dette til et argument for mer oljeutvinning. Det finnes ikke noe alternativ til å gjøre oss uavhengige av disse energikildene. Dersom vi ikke legger noe olje igjen i bakken, samtidig som vi utvikler og bygger gode energialternativer, har vi tapt.

Heldigvis er det mange fordeler med å bygge ut fornybar energi. Vi kan spare sårbare havområder, vi kan redusere luftforurensningen, vi kan utvikle nye næringsveier som kan erstatte de gamle og nedadgående. For mange vil det kanskje være et poeng at flere land kan bli energiuavhengige. Altså at man ikke trenger å importere like mye energi fra andre land som man gjør idag.

Meldingen jeg fikk på Twitter kom fra Oljeindustriens landsforening. Når de tjener penger på å utvinne olje, er det jo klart at de vil kunne sette fram ganske mange påstander for å forsvare å tjene enda mer penger.

Alle vi andre derimot, er best tjent med at vi begynner å planlegge overgangen fra det fossile samfunnet til det fornybare, og at vi gjør det raskt. Klimaendringene venter ikke på trege politikere. Og de bøyer seg ikke for en mektig næring. Det gjør ikke Natur og Ungdom heller!

Fs_13_fc_0262e5_t_2537027

Hva slags framtid ønsker vi oss?

Det er et politisk valg hva Norge skal leve av i kommende tiår. Vi kan velge å fortsette å leve av å eksportere klimaforurensing, eller vi kan stille oss i front i en energirevolusjon og bidra med løsninger på klimakrisa.

Les mer…

Debatt om klimakutt

Regjeringens statsbudsjett for 2011 er dårlig nytt for norsk klimapolitikk. Penger til de store miljø- og klimatiltakene uteblir. Til neste år skal regjeringen legge frem en klimamelding som skal skissere norsk politikk for å kutte utslippene. Her må regjeringen ta igjen tapt klimapolitikk og tørre å gjennomføre dyre og vanskelige klimatiltak. Natur og Ungdom har startet en kampanje for å sette fokus på ulike klimatiltak Norge kan gjennomføre. På Facebook kan du stemme på det du mener er gode eller dårlige klimatiltak og diskutere dem. Ta del i Mine klimakutt!

Godkjenning av kampanjen på Faceook gir oss ikke tilgang til din profil.

Tiltakene det så langt har vært knyttet mest uenighet og debatt om er elektrifisering av sokkelen. Det har også vært ulike meninger om det burde bygges ut mer vindkraft og "om bilen skal ut av byen. ":http://fbapps.metronet.no/naturogungdom/nukampanje/index.php?page=miljovennligtransport8

Energirevolusjon, nå?

Regjeringen la idag frem et statsbudsjett som ikke viser noen fremgang i hvordan Norge skal kutte sine klimagassutslipp. Budsjettet tar ikke på alvor den nødvendige omleggingen av vårt samfunn fra fossilt til fornybart. Pengene til å kutte utslipp og bygge ut ny fornybar energi uteblir, bevilgninger til å lete etter enda mer olje- og gass er derimot ikke noe problem for regjeringen.

Finansministerens innstramning går åpenbart ikke utover de som forurenser, men miljøvennlige løsninger som vindkraft. Pingla i Finansdepartementet (Sigbjørn Johnsen, red anm.) har bidratt til et vassent budsjett, med enda mer forurensing. Det er kuttet hele 200 millioner i øremerkede midler til vindkraft, her har regjeringen lagt alle tidligere ambisjoner om utbygging av fornybar vindkraft fra seg. Hvor blir det av den nødvendige energirevolusjonen?

Klimaendringene krever kraftige utslippskutt, innen 2020 må rike industriland som Norge kutte utslippene med 40 prosent. Oljeindustrien er landets største forurenseren og det er absolutt nødvendig å bygge ut ny fornybar energi for å erstatte den fossile. Regjeringen har forsømt denne muligheten i en alt for lang tid, og nok en gang har de forspilt sin sjanse.

Fs_13_fc_0262e5_t_2517027

Deal or no deal?

I morgen kommer regjeringas forslag til statsbudsjett for 2011. Natur og ungdom kom tidlig i vår med innspill om hva som måtte prioriteres i neste års budsjett, hvor penger til skogvern var et av våre viktigste krav. Nå får vi se om regjeringa evner å bidra til å redde resten av norsk natur.

Les mer

Åpningen av det 155. storting markert med oljemotstand

Her er noen bilder fra dagens aksjon hvor vi krevde at det 155. storting må si nei til en åpningsprosess for oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vestetålen og Senja. Aksjonen var sammen med Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, AUF, Sosialistisk Ungdom, Changemaker, Senterungdommen, Rød Ungdom, Grønn Ungdom og Unge Venstre.

Fs_13_fc_0262e5_t_2505551

Oljeindustrien frykter kunnskap

I fire år har forskere fra blant annet Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt samlet inn kunnskap om havområdene utenfor Lofoten og opp til Barentshavet. Forskningen er en del av det faglige grunnlaget til forvaltningsplanen og viser at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er sårbare og verdifulle. Når regjeringens egne miljøforskere sier at det er uforsvarlig med oljevirksomhet i sårbare havområder er det noen som føler seg truet. Oljeindustriens Landsforening (OLF), den største lobbytjenesten for oljeindustrien, gikk fredag ut og kritiserte prosessen rundt det faglige grunnlaget. Det er forståelig at OLF blir desperate når regjeringens egne miljøforskere sier at det er uforsvarlig med oljevirksomhet i Lofoten, det betyr tross alt at miljøet kan bli tatt hensyn til og at de ikke får bore etter olje og gass. Hvis man derimot skal peke på en prosess med svakheter, kan vi ta en titt på hvordan oljeindustrien får utdelt nye områder.

Gjennom ordningen Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) får oljeindustrien tilgang til områder som på oljespråket kalles “modne”. Kriteriet for et modent område er at det er godt utforsket og at geologien er kjent. Klima og Forurensningsdirektoratet (Klif) har i et brev til Miljøverndepartentet gitt sterk kritikk av TFO-ordningen nettopp fordi den ikke har miljø som et av kriteriene for utdeling. Flere av områdene som i januar i år kom gjennom TFO-ordningen burde aldri vært utlyst fordi man ikke har kunnskap om miljø. Det er derfor OLF frykter kunnskap. Kunnskapen om at havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er sårbart og verdifullt er nok til å si nei til oljevirksomhet. Det er derfor regjeringen sa nei i 2006 og det er derfor vi må si nei til neste år. Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må holdes fri for oljevirksomhet.

Fs_13_fc_0262e5_t_2502808

Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane går inn for ødeleggelse av nasjonal laksefjord!

I går, onsdag 29. september gikk fylkesutvalget i Sogn og Fjordane for Nordic Minings søknad om reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune med dertilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.
Utvalget er satt av fylkestinget og er som et slags formannskap for fylkestinget.
Fylkesutvalget vedtok å være positive til Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi, mot to stemmer fra SV og Venstre.

Les mer…

Fylkesutvalget i Sogn og Fjordane går inn for å ødeleggelse av nasjonal laksefjord!

I går, onsdag 29. september gikk fylkesutvalget i Sogn og Fjordane for Nordic Minings søknad om reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Naustdal kommune med dertilhørende fjorddeponi i Førdefjorden.
Utvalget er satt av fylkestinget og er som et slags formannskap for fylkestinget.
Fylkesytvalget vedtok å være positive til Nordic Minings søknad om gruvedrift og fjorddeponi mot to stemmer fra SV of Venstre.

Les mer…

Det 155.storting: Hold LoVeSe fri for oljeindustri.

Førstkommende lørdag, altså 2.oktober, kommer et hav av aksjonister til å bruse gjennom Oslos gater. Dette er dagen hvor den høytidelige åpninga av det 155.storting finner sted, og da er det selvsagt at vi er på plass. På plass for å minne politikerne på at de må ta ansvar i klimakampen. Og på plass for å vise at vi ikke tolererer at oljeindustrien får spre sin forurensende virksomhet i nye havområder.

Til nå virker det som at norske politikere har glemt at økt oljeutvinning betyr økte klimagassutslipp. For selv om den rødgrønne regjeringa har hatt mulighet til å sette grenser for oljeindustrien, ser virkeligheta annerledes ut. Med Stoltenberg i spissen har oljeindustrien fått tildelt nye områder over en lav sko, og uten tanke på de fatale konsekvensene økt oljeutvinning har for klimaet.
Norge står ved et veiskille, og når det 155.storting åpnes om få dager må politikerne tenke over hvilke verdier de ønsker å ta med seg inn i den neste perioden. Velger de å satse videre på en forurensende og fossil industri, eller klarer de å tenke fremtidsretta og fornybart? Satsninga på et grønt og miljøvennlig Norge begynner med et ja. Et høyt og rungende ja til å holde Lofoten, Vesterålen og Senja fri for oljevirksomhet.

Det er nettopp det 155. storting som til neste vår skal avgjøre om oljeindustrien får sette klørne sine i det rene Lofoten, Vesterålen og Senja eller ikke. Nå kan du være med å vise de som bestemmer at vi ikke ønsker oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vis din motstand, og møt opp på dasslokket ved stortinget klokken 12.00, lørdag 2.oktober.

Les mer om aksjonen her:
Facebook-event

Fs_13_fc_0262e5_t_2497775

Kunnskapstørst på falske premisser

Ulf Madsen, nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, spør i flere av landets aviser om motstandere av en konsekvensutredning frykter fakta og kunnskap. Jeg kan berolige Madsen med at det er ikke av frykt for økt kunnskap om Lofoten, Vesterålen og Senja at Natur og Ungdom går i mot en såkalt konsekvensutredning av disse spesielle områdene.

Før regjeringen tar avgjørelsen om de skal åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet har det foregått en fireårig lang prosess med kunnskapsinnsamling og forskning. Arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene våre er den grundigste prosessen vi har for å kartlegge naturverdier, petroleums- og fiskeriressurser osv. Samtidig ligger det i mandatet til forvaltningsplanen å se på hvordan de ulike interessene skal kunne eksistere sammen.

En såkalt konsekvensutredning av et havområde er ikke på langt nær så grundig eller så omfattende. Dette er en prosess som tar sikte på å åpne et område for olje- og gassvirksomhet. Og selv om Madsen i innlegget prøver å få det til å virke som om en åpningsprosess er en uhildet prosess for å få mer kunnskap, vet også han at målet er mer oljevirksomhet.

Dette har også Forbundet for Ledelse og Teknikk slått fast i deres næringspolitiske uttalelse fra landsmøtet i fjor. Der står det: «Vi er for å sette i gang med konsekvensutredninger med sikte på olje- og gassproduksjon i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak.» Madsen ønsker ikke kunnskap om Lofoten, han ønsker at oljen der skal hentes opp.
Det er en ærlig sak at man ønsker å åpne de rike og sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeindustrien, men da må man også tørre å si det høyt og ikke gjemme seg bak falske argumenter om mer kunnskap.

Fs_13_fc_0262e5_t_2497230

Ung motstand

Motstanden mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja står sterkt blant ungdom. Alle ungomdspartiene, utenom Fremskrittspartiets ungdom og Unge Høyre er mot oljeboring i dette sårbare havområdet. I dag arrangerer Natur og Ungdom dagskonferanse om hvordan vi sammen med ungdomspartiene som er imot kan vinne kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Ola Elvevold, leder i Natur og Ungdom åpnet dagskonferansen

Elisabeth Sæther, rådgiver i Norges Naturvernforbund snakket om Forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet, herunder naturverdiene i Lofoten, Vesterålen og Senja, risikoen og konsekvensene av oljeulykker og hva forskjellen mellom en konsekvensutredning og forvaltningsplanen er. Natur og Ungdom har sammen med Norges Naturvernforbund og Bellona skrevet en felles høringen på faglig forum, som skal leveres imorgen, den kan da lastes ned og leses fra Miljøverndepartementet sine nettsider.

Elisabeth Sæther fra Naturvernforbundet

Lene Liebe snakket etter Sæther om mulighetene for fornybar energiproduksjon i Nord-Norge. Her trakk hun spesielt frem mulighetene for vindkraft produksjon, men pekte også på interessante og lovende bedrifter som REC Golmfjord og Hydra Tidal fra Harstad som industri som bidrar til lokale arbeidsplasser og en løsning på klimaproblemet.

Simen Sætre som er forfatter av boka Petromania snakket tilslutt om hvilken påvirkningskraft oljeindustrien har på samfunnet og politikerne. Bakgrunnen for boken Petromania var at Sætre reiste til noen av verdens rikeste oljeland for å utforske hvordan oljepengene påvirker oss.

Fs_13_fc_0262e5_t_2490910

Oljepolitikk og løgner

Skal en tro den gjennomsnittlige norske petroholikeren, gjerne representert ved en av oljelobbyens mange dresskledde herrer, er det ikke grenser for hvor store velsignelser norsk olje har for klimaet. At de påstår dette er jo forsåvidt ikke overraskende. De har vel skjønt at de må gi inntrykk av å ta klimapolitikk på alvor dersom de skal vinne fram med sin oljeiver.

Det som er mer overraskende er hvordan garvede politiske lobbyister, som oljens dresskledde menn og kvinner tross alt er, fullstendig overser et viktig klimapolitisk poeng. Klimakrisen må løses politisk. Eller rettere sagt; den må løses ved at innbyggere og ledere i mange ulike land, finner sammen og har tillit til hverandre.

Da blir det plutselig litt vanskeligere å selge norsk olje inn som en klimaløsning. Først og framst er det slik at hvert enkelt land må nå konkrete utslippsmål. Skal Norge nå våre utslippsmål, må alle bidra. Det inkluderer også landets største forurenser, nemlig oljeindustrien. I vår felles nasjonale dugnad er det både rimelig og nødvendig at den største og rikeste forurenseren bidar.

Videre er det heller ikke slik, at all den oljen vi har oppdaget kan utvinnes. Vi har funnet nok olje til å varmpe opp verden langt over det klimapanelet har definert som forsvarlig. Da blir et sentralt spørsmål, hvem det er som skal gjøre dette? Er det ikke da både naturlig, rimelig og rettferdig at verdens rikeste land, som allerede har nytt godt av oljevirksomhet i førti år, inntar en lederrolle?

Det er ikke sjelden man hører politikere bortforklare svake norske klimaresultater med at det ikke betyr noe hvor utslippene skjer. Så lenge vi kjøpet kvoter i andre land, bidrar vi til at utslippene går ned.

Det slike bortforklaringer har til felles, er at de glemmer nettopp hva som skal til for at vi skal klare å løse verdens største problem. For klimaet sin del betyr det kanskje ikke noe hvor i verden utslippene skjer. Men for klimaforhandlingene, som akkurat nå står i stampe på grunn av tillitskrisen mellom fattige og rike land, er det faktisk veldig viktig hvor utslippene skjer.

Det er vel som gamle Ibsen sa; tar du gjennomsnittsløgnen fra en gjennomsnittlig petroholiker, tar du livsgleden fra han med det samme.

Fs_13_fc_0262e5_t_2488531

Hurra!

Da var naturtoktet over, og vi har arrangert konserter, debatt, holdt foredrag og fått mange nye naturengasjerte mennesker til å melde seg inn i Norges viktigste miljøvenorganisasjon, Natur og Ungdom. Vel hjemme i Oslo igjen, møter jeg gledelige nyheter som omhandler naturen vår.

Da jeg sjekka nyhetene i dag, var det et gledelig syn som møtte meg i Firda. Fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane har sett virkeligheten i øynene, og bestemt seg for at han vil følge føre-var-prinsippet. Han vil nå at et tredje kompetansemiljø skal vurdere konsekvensene av det planlagte fjorddeponiet i Førdefjorden. Dette er nødvendig mener han, da Havforskningsinstituttet og NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) er såpass uenige om konsekvensene som de er.

Onsdag skal fylkesutvalget i Sogn og Fjordane avgjøre om de skal tilslutte seg rådmannens syn og dermed få et tredje fagmiljø til å vurdere konsekvensene av fjorddeponiet. Jeg krysser fingrene for at fylkesrådmannen får gjennomslag, og at planene om gruvedrift og fjorddeponi til syvende og sist blir lagt på is.

Å Redde Resten

Natur og Ungdom har vært på tokt for å redde resten. Resten, som i den stakkars flik av naturmangfold vi har igjen i Norge. Bøkfjorden, Tjørnanakkane og Førdefjorden er alle eksempler på rik og ren natur, i fare for å bli ødelagt av hasardiøse naturinggrep. Raseringen av de få resterende, upåvirkede naturområder kan ikke få fortsette. For å gjøre en innsats, gjennomførte vi vårt tokt.

Etter å ha arrangert konsert mot giftutslipp i Bøkfjorden, forlot vi Kirkenes til fordel for Volda, hvor verdens siste olivinfuruskog er å finne; Tjørnanakkane. Det er en skog truet av utbyggelse, flathogst og gruveplaner. Vi har ikke råd til tap av nok et unikt naturområde. Tjørnanakkane må vernes. Det er verdens siste skog av sitt slag, og Norges ansvar å ta vare på den.

I Volda arrangerte vi politisk innledning om utfordringene som truer norsk naturmangfold, med et fokus på Tjørnanakkane. Oppmøtet var labert, men av en tilstedeværende ble vi gjort oppmerksom på foreliggende planer om utvinnelse av mineralet olivin like i nærheten av Tjørnanakkane. Tydeligjort nok en gang; folk leker med det lille vi har igjen av naturmangfold. Vi spør oss selv om det er ignoranse eller uvitenhet? Vi vil svare det siste, men frykter det første.

Påminnet om den lange kampen for berge vårt naturmangfold vi går i møte, toktet vi videre til Vevring, i Naustdal kommune, hvor Nordic Mining vil dumpe Engebøfjellet i Førdefjorden. Ikke bare er Førdefjorden sinnsvak vakker, den er også en av de få rene fjorder vi har igjen. Myndighetene har gitt den statusen nasjonal laksefjord, nettopp av denne grunn.

Det planlegges å dumpe gruveavfall i fjorden til bunnen øker med 180 meter. Dette vil legge en stor del av fjorden øde. I tillegg er usikkerheten enorm om hvor langt finfraksjonene vil spre seg, og hvor store konskevenser dette vil ha for faunaen. Det som er sikkert er at bunnfaunaen i utslippsområdet vil bli utryddet. Det som også er sikkert er at dette vil ha konsekvenser for resten av fjordens økosystem. Det som er sikrere er at kysttorsken har gyteområde farlig nær der det er planer om utslipp. Og torsk lever av raudåte, som overvintrer på bunnen – en bunn som vil ligge brakk. Akk – problemene er så tydelige, men kun et fåtall ser dem.

De som har tatt fakta inn over seg er miljøgruppa i Vevring, som gjør en særs god innsats for å berge Førdefjorden fra brakkleggelse. De vil prioritere langsiktig og bærekraftig bruk av sin natur over et kortsiktig, potensielt katastrofalt gruveprosjekt. Sammen møtte vi Heikki Holmås på toppen av Engebøfjellet, og trusslen en rasert fjord representerer for lokalsamfunnet ble ettertrykkelig uttrykt.

Kommunestyret fikk presentert sitt syn på saken, da både ordfører og varaordfører deltok i den NU-arrangerte paneldebatten i Førde, onsdag 22. september. Som politikere flest, var de uklare i sin tale. Likevel var de tydelige på at de ønsker gruvedrift og at kommunene har et ansvar for å ta vare på norsk naturmangfold; to uforenelige prinsipper altså. Det virker for enkelt å se bort fra kunnskap.

I tillegg til paneldebatt, arrangerte vi konsert mot fjorddeponi med brask, bram og Ihab. En brennende appell ble holdt av leder for NU-Sogn og Fjordane, Inger Fure Grøtting. La fjorden leve var budskapet – her, som i Kirkenes.

Tap av naturmangfold er det største problemet man ofrer minst oppmerksomhet, både i Norge og verden. FN har i alle fall skjønt det, og gjort 2010 til det internasjonale naturmangfoldsåret, noe som forsåvidt ikke har begrenset utryddelsen av arter og mangfold. Natur og Ungdom har skjønt det, og vært på tokt for å redde resten. Har du skjønt det?

Oljefrie områder i nord

I dagens VG skriver jeg om Natur og Ungdoms krav om at det nye norske området i Barentshavet må få status som et varig petroleumsfritt område.

Norge har blitt større og flere toneangivende stemmer mener nå at området må åpnes for oljevirksomhet fortest mulig.Natur og Ungdom krever derimot at det tidligere omstridte området får status som petroleumsfritt område.

Klimautfordringen er vår tids største utfordring og krever tiltak deretter. Opprettelse av petroleumsfrie områder er et tiltak som hverken krever ny teknologi eller kompliserte lover. Vi vet at vi ikke kan hente opp all oljen og gassen som er funnet. Utvinning av de allerede påviste fossile ressursene vil føre til at temperaturen på jorden blir langt høyere enn de to gradene vi har satt oss som mål.

Fiskeri representerer fortsatt den største verdien i Barentshavet. Det er en verdi som ikke bare måles i kroner og øre. Det er en verdi som betyr mye for matsikkerheten i verden. Den samme torskestammen som gyter utenfor Lofoten og Vesterålen, har oppvekstområdene sine i Barentshavet. Slike fornybare ressurser må tas vare og forvaltes bærekraftig.

Ja, det er mye penger i olje og gass. Og ingen kan eller bør moralisere over at man startet
oljeutvinning i 1969, når klimaproblemet ennå ikke var kjent. Men tida for å forurense er over. Vi kan ikke fortsette som før, og vi må finne nye måter å tjene penger på. Påstanden om at å la noen områder forbli petroleumsfrie vil bety slutten på velferdsstaten, er like løgnaktig som den er latterlig. Det det handler om er hva vi skal leve av i årene fremover. Den nødvendige overgangen fra det fossile og det fornybare samfunnet er nærmere enn man tror. Det skjer nå. Og Norge må følge på.

Signaleffekten vil være enorm om Norge gir dette området status som petroleumsfritt. Det
vil være et tydelig budskap om at vi innser alvoret i klimaendringene, og er villig til å ta konsekvensene og satse nytt. Stoltenberg og Støre vil kunne skrive historie nok en gang.

Fs_13_fc_0262e5_t_2484531