Viser arkivet for stikkord miljø

Verda treng vindkraft

Menneskeheita i dag står overfor ei av dei største utfordringane i moderne tid: Klimaendringane. Og er det noko det internasjonale klimatoppmøtet i Durban, Sør-Afrika har vist, er det at ei løysing ikkje kjem til å kome av seg sjølv. Det er difor Noreg treng meir vindkraft.

Klimaproblemet krev at Noreg kuttar utsleppa av farlege klimagassar med opp mot 40 prosent innan 2020. Om ni år tel vi 2020, det er ikkje lenge til. Det krev at vi tek i bruk dei løysingane vi har. Forrige uke viste oss at sjølv om internasjonale klimaforhandlingar er viktige, vil dei ikkje i seg sjølv løyse klimaproblemet. Løysinga kjem til å kome lokalt.

Klimagassutslepp kjem frå bruk av fossil energi. Olje, kol og gass. Det fins to enkle måtar å redusere dei på. Anten å ikkje bruke energien i det heile. La bilen stå, skru ned varmen på oljefyren, eller stenge oljeplattformene og gasskraftverka som står på dei. Den andre er å erstatte ho med fornybar energi. Energi som ikkje slepp ut klimagassar, og som kjem frå kjelder som av natur er uuttømmelege.

Vindkraft er blant formane for fornybar energi med minst grad av inngrep i naturen. Likevel må kvar park sjåast for seg. Verda står òg overfor ei massiv utrydding av dyre- og planteartar, av mangfaldet i naturen. Ein kan ikkje gå inn for å løyse klimaproblemet utan å ta omsyn også til denne utfordringa.

Difor meiner Natur og Ungdom at ein ikkje bør byggje ut all vindkraft. Vi må byggje ut den som er miljøvennleg. Som ikkje har uerstatteleg kostnad for livet i naturen.

I Sogn og Fjordane har fire større parkar vore ute på høyring. Ein på Bremangerlandet, ein på Guleslettene, Ulvegreina og Ytre Sula. Natur og Ungdom meiner både Guleslettene og Ytre Sula er gode prosjekter, om ein gjer ekstra utgreiingar for og tek omsyn til fuglelivet når ein byggjer ut.

Når det kjem til Bremangerlandet tykkjer vi at kunnskapen om utbyggingsområdet er for dårleg til å ta ei avgjerd. Det er ikkje gjort tilstrekkelege utgreiingar for korleis parken vil påverke naturmiljøet. Det handlar om kartlegging av artar, og det handlar om å finne gode avbøtande tiltak, slik at utbygginga blir så skånsam som mogeleg.

Ulvegreina, på si side, ligg i eit område kor ein har registrert fleire truga og verdifulle fugleartar. Hubro, havørn og kongeørn står i fare for å bli råka av nye møller. Det er viktig å ta vare på gode levestader for truga og verdifull fugl, og særleg verdifull kystfugl. Difor må ein i beste fall gjere fleire, grundige undersøkingar om ein skal vurdere ei utbygging. Slik det ligg i dag kan ein ikkje tillate å byggje ut parken.

Så det er viktig å sjå fleire sider i saka. Men vi må vedgå: Det er mykje betre å sjå vindmøller enn det er å sjå klimaendringar. Jo, det er lettare å sjå møllene, men konsekvensane av klimaendringane er mykje større. For oss i form av meir regn langs kysten. Og for andre land i form av tørke og mangel på mat.

Så sei ja til miljøvenleg vindkraft. Verda treng nokon som går framom. Verda treng Sogn og Fjordane. Som tør å seie: Vi tek på oss oppgåva med å lage fornybar energi. Fordi klimautfordringa krev det. Og fordi vi kan.

Talen Jens burde holde

Klimatoppmøtet i Durban er ei hard nøtt å knekke, og Jens Stoltenberg har vært fryktelig pessimistisk foran besøket sitt til møtet onsdag. Som trøst og en hjelpende hånd, kommer her et tekstforslag til hovedinnlegget Stoltenberg skal holde, som kan bidra til framgang og optimisme.

Les mer…

Europeisk miljøsamarbeid

Sist helg var jeg i Belgia og møtte styringsgruppa i ungdomsnettverket Young friends of the Earth Europe (YFoEE). Det er et nettverk av 15 organisasjoner og en del andre grupper som arbeider for igjen å sette miljø- og klima høyt på agendaen til verdens ledere. Vi trenges en ny klimabølge, og den må vare til de nødvendige tiltakene for å løse klimaproblemet er på plass.

Les mer…

På kystturné for vindkraft

Dei siste dagane har Natur og Ungdom lagt ut på reise Nordvestlandet rundt for å krevje utbygging av meir fornybar vindkraft, og for å få fleire samarbeidspartnarar. Vi har møtt forkjemparar, utbyggjarar og motstandarar, for å prøve å eines om felles mål for utbygginga av vindkraft i Midt-Noreg.

Skal vi hindre farlege klimaendringar, men framleis ta vare på verdifull natur må vi sjå på dei samla konsekvensane av det vi gjer. Då er det viktig å ta omsyn til naturen når ein byggjer ut, men ikkje la utsjånad avgjere kva energi vi produserer! Det har vi snakka med både utbyggjarar og motstandarar om.

Og så har vi vore på sight-seeing langs nordvestlandet då, ikkje dårleg berre det.

Reisebrev fra Ungarn

De siste 5 dagene har engasjert ungdom fra land over hele Europa deltatt på det som har vært Natur og Ungdoms europeiske nettverk, Young Friends of the Earth Europe, sin sommerleir. Asta, Tage og Arnstein forteller fra turen.

De siste 5 dagene har vi (Tage, Asta og Arnstein) vært i Ungarn på europeisk miljøsommerleir med Young Friends of the Earth Europe (YFoEE), Natur og Ungdoms internasjonale nettverk. Dagene har vært preget av sol, utveksling av kunnskap, erfaringer og innslag av Ungarsk kultur. Tilsammen over 50 ungdommer fra over 20 forskjellige organisasjoner og land har vært til stede, og har lært mer om hverandre og om hvilke miljøproblemer man kjemper mot i land rundt om i Europa.

Leiren åpnet torsdag formiddag med en tur rundt i landsbyen Ónod; hvor leiren fant sted. Deretter startet leiren med at alle deltakerene møttes for å dele forventninger og motivasjon for den kommende uken.

Fredag lærte vi mer om YFoEEs arbeid i Europa, og om Friends of the Earth (det internasjonale nettverket til Naturvernforbundet) sitt arbeid i Ungarn. Alle fortalte mer om sine organisasjonener, hvordan man jobber og hvilke miljøutfordringer de ulike landene står ovenfor. Det var også et verksted om klimarettferdighet og om hvordan YFoEE jobber med klimarettferdighet. Senere på dagen dro vi til en innsjø like i nærheten av landsbyen, med bading og moro. På kvelden møttes vi i den gamle festningen for å dele historier og suksessfulle kampanjer fra hjemlandet.

Ved siden av kursing i hvordan man leder og bygger opp et godt møte, var temaet for lørdagen mat og jordbruk. Det var fokus på økologisk landbruk. I Ungarn, sammen med andre europeiske land, finnes det økolandsbyer, som det også er planer om her i Ónod. På kvelden hadde alle med typisk mat og drikke fra hjemlandet sitt, og flere underholdt med tradisjonelle sanger og folkedanser. I tillegg kom mange av innbyggerne i Ónod og bidro med Ungarsk kultur. Vi fikk se et imponerende show med lokale bueskyttere, og til sammen ble det en innholds- og minnerik kveld.

Med deltakerene fra så mange land på leiren, har et viktig fokus vært at alle sitter på ulike kunnskaper og erfaringer fra miljøarbeid rundt omkring i Europa. Gjennom disse dagene har vi kunnet velge mellom parallelle seminarer der vi har delt disse kunnskapene og erfaringene. Det har vært veldig lærerikt og interessant å høre hva de andre har hatt å fortelle, blant annet arbeidet YFoEE gjør gjennom kampanjen “Push Europe”, som krever klimahandling fra europeiske politikere. Frau det vi hørte om kampanjen fikk vi mange nye aksjonsideer som kann brukes også i arbeidet med miljøproblemer i Norge.

Mandag padlet hele campen kano i elven Tisza, hvor vi fikk et godt bilde på typisk Ungarsk landsbygd-natur. Gjennom leiren har vi opplevd en gjestfrihet fra lokalbefolkningen uten like. I skrivende stund setter vi snart kursen hjemover, og livet på sommerleir har fått oss til å glede oss enda mer til Natur og Ungdoms sommerleir på Fosen i Trøndelag om to uker. Her kommer også flere av deltakerne på leiren til å delta som del av den internasjonale gruppen.

Norge må på banen!

Forhandlingene om en ny klimaavtale er nå inne i andre og siste uke. Natur og Ungdom er tilstede i Bonn for å følge forhandlingene, som så langt har vært preget av liten fremgang. Mulighetene for å øke ambisjonene er likevel tilstede. Norge må derfor ta en lederrolle i forhandlingene og gjøre alt de kan for en videreføring av kyoto-protokollen.

I følge FNs-klimapanel må verdens utslipp begynne å gå nedover innen 2015. Det trengs derfor framgang og land som går foran og kutter utslipp, skal man klare å unngå en temperaturøkning på mer enn 2 grader.

En videreføring av kyoto-protokollen er det viktigste kravet fra u-landene og vil være med på å øke tilliten mellom de rike og fattige landene i forhandlingene. Det er også det eneste alternativet som setter bindende utslippskutt for de rike landene. En videreføring er derfor avgjørende skal man klare å få til en rettferdig og bindende avtale, sier Tage Erlend Tellnes, fagmedarbeider i Natur og Ungdom

8. juni var LO leder Roar Flåthen ute og snudde ryggen til klimaforliket. Natur og Ungdom fordømmer utspillet, og setter krav til Jens og resten av regjeringen om at klimameldingen, som er ventet i høst, skjerper målene slik at Norge påtar seg 40 prosent utslippskutt innen 2020.

Delegater på forhandlingene her i Bonn har merket seg utspillet, og vil sette spørsmålstegn ved Norges troverdighet som foregangsland. Det er nå viktig at Jens skjerper målene, tar flere kutt i Norge og viser verden at Norge er et land som tar klimaproblemet på alvor, sier Tellnes.

Et rikt land som vil videreføre kyoto-protokollen viser at det er villig til å påta seg bindende utslippsforpliktelser. Det er slike land forhandlingene trenger.

I dag er de samlede utslippskuttene fra u-landene høyere enn fra i-landene. Det kan ikke være slik at det er de fattige landene, uten skyld i klimaendringer, som må ta ansvar for å rydde opp etter oss. Klimaproblemet må løses, men det er vi som må ta hovedansvaret for å løse dem, avslutter Tellnes.

Det trengs handling, og Norge må gjøre sitt. Natur og Ungdom krever at Norge tar sitt klimaansvar på alvor!

Innspurten er i gang!

Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er definitivt i innspurtsfasen, og stadig flere engasjerer seg i spørsmålet om oljeboring i disse havområdene. Onsdag 9. mars gikk over 1200 mennesker i fakkeltog fra Jernbanetorget til Stortinget for å si i fra om at oljevirksomhet i disse sårbare områdene er helt uaktuelt.

Les mer…

Et håpløst sirkus?

Det er lett å riste oppgitt på hodet over måten klimaforhandlingene er lagt opp og ser ut. Men det finnes ingen alternativer.

Les mer…

Talen Jens burde holde

Klimatoppmøter er vanskelige greier. Jeg tipper Jens har ligget våken i hele natt og lurt på hva han skal si i talen hans i Cancun onsdag. Slapp av, Jens, jeg har laget et fiks ferdig manus til deg:

Les mer…

Vær så god, Erik Solheim!

På fredag deltok Erik Solheim på konferansen Klimaforhandlingene: Veien etter København. Her diskuterte Solheim og miljøbevegelsen hva som skal til for å komme videre i klimaforhandlingene, og hvordan man faktisk kan sikre globale kutt av klimagassutslipp. Heldigvis var Erik Solheim enig med Natur og Ungdom i at det beste Norge kan gjøre for å få til dette, er å kutte utslipp hjemme i Norge.

Men hvordan kutte utslipp? Mine Klimakutt gjør det lett for norske politikere å velge, vi har forslagene klare. Natur og Ungdom overleverte derfor de fem mest populære tiltakene i Mine Klimakutt til miljø- og utviklingsministeren. Her er de:

Ingen oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja!
Stopp utdelingen av nye oljeområder
Sats på toget
Vindkraft
Hyppigere, raskere og billigere kollektivtrafikk

Er ikke ditt favorittiltak blandt disse? Gå inn på http://www.facebook.com/naturogungdom og stem! Jo flere vi er, jo mer påvirkningskraft har vi.

Vinn festivalpass til Øyafestivalen!

Lyst til å vinne et festivalpass til Øyafestivalen? Da må du stemme frem dine beste klimatiltak eller fortelle oss hvordan klimatiltak Norge ikke burde satse på. I kampanjen "Mine klimakutt ":http://www.facebook.com/naturogungdom?v=app_7146470109 får du poeng for å diskutere og like eller ikke like klimatiltak Norge kan satse på. Den med flest poeng den 16. november vinner konkurransen!

Vinneren av konkurransen er den med flest poeng kl 12.00, tirsdag 16. november og går av med seieren med et festivalpass til Øyafestivalen i Oslo i 2011. Øyafestivalen er Norges største musikkfestival innenfor pop og rock, og arrangeres i Oslo i august vært år. Festivalen har et stort fokus på miljø og klima, blant annet gjennom at Natur og Ungdom sørger for at brorparten av avfallet fra festivalen blir gjenvunnet. Les mer om Øyafestivalen her.

Kampanjen "Mine klimakutt ":http://www.facebook.com/naturogungdom?v=app_7146470109 er ment å sette fokus å skape debatt om hvilke klimatiltak regjeringen skal gjennomføre. Politikerne skal til neste år lage en stortingsmelding for norsk klimapolitikk, i denne kampanjen kan du vise politikerne hva du mener!

For å delta i konkurransen må du godta applikasjonen til Mine klimakutt på Facebook, dette har ingen betydning eller konsekvenser for deg, men er en formalitet fra Facebook.

Delta i konkurransen her!

Gledelig med vindkraft-ja

På tirsdag ble det klart at både formannskapet i Hemne og Snillfjord kommune sier ja til vindkraftplanene i de respektive kommunene. Natur og Ungdom var selv tilstede under behandlingen i formannskapet i Snillfjord kommune og vi synes denne beslutningen er en veldig gledelig nyhet!

Les mer…

Debatt om klimakutt

Regjeringens statsbudsjett for 2011 er dårlig nytt for norsk klimapolitikk. Penger til de store miljø- og klimatiltakene uteblir. Til neste år skal regjeringen legge frem en klimamelding som skal skissere norsk politikk for å kutte utslippene. Her må regjeringen ta igjen tapt klimapolitikk og tørre å gjennomføre dyre og vanskelige klimatiltak. Natur og Ungdom har startet en kampanje for å sette fokus på ulike klimatiltak Norge kan gjennomføre. På Facebook kan du stemme på det du mener er gode eller dårlige klimatiltak og diskutere dem. Ta del i Mine klimakutt!

Godkjenning av kampanjen på Faceook gir oss ikke tilgang til din profil.

Tiltakene det så langt har vært knyttet mest uenighet og debatt om er elektrifisering av sokkelen. Det har også vært ulike meninger om det burde bygges ut mer vindkraft og "om bilen skal ut av byen. ":http://fbapps.metronet.no/naturogungdom/nukampanje/index.php?page=miljovennligtransport8

Hva skal til for å få klimavennlige byer?

I norske byer kommer over halvparten av klimagassutslippene fra veitrafikken. Det sier seg selv at om man skal kutte norske utslipp, ja da må man også kutte disse utslippene.
I vinter var det mye skriv om dårlig luftkvalitet i norske byer, og Bergen fikk den tvilsomme æren av å være Europas mest forurensede by. Dårlig byplanlegging og feil prioriteringer går utover luftkvaliteten, og øker utslippene fra landets byer.

Det kan virke ekstra vanskelig å gjøre noe med klimagassutslippene fra veitrafikken. Det dreier seg ikke om tre-fire store punktutslipp som Gasskraftverkene på Mongstad, Kårstø og Snøhvit. Det dreier seg om flere millioner punktutslipp som står å durer i kø på vei inn til sentrum hver eneste dag. Et viktig tiltak for å få bort disse køene vil være å innføre køprising. Erfaringene fra Stockholm er positive, ikke bare velger folk å reise kollektivt istedenfor med bil, men klimagassutslippene i indre by ble redusert med hele 14 prosent.

Som med det meste som går på miljø, kommer man heller ikke her særlig langt med både-og-politikk. For å få folk over på kollektiv og miljøvennlig transport, må man gjøre tilbudet bedre og billigere, samtidig som man gjør det vanskeligere å ta bilen. For når det er lett å kjøre bil, blir det samtidig vanskeligere å komme seg frem med kollektivtransport, på sykkel og til fots. Vi vet hva som skal til for at norske byer blir kollektiv- og klimavennlige, men hva skal til for at vi faktisk får gjort noe med det?

Flere norske byer er med på markeringen av bilfri dag 18. september, sammen med over 2000 andre byer i hele Europa, som en del av den europeiske mobilitetsuka. Skal du la bilen stå på bilfri dag?
Jeg for min del håper det er ekstra trangt på bussen den dagen.

Ja til biodrivstoff

Det går skralt med norsk miljøpolitikk for tiden. Men sjelden har man sett konsekvensene av regjeringens miljøsvik så fort og så tydelig som vi gjorde i forrige uke da Habiol, en av Norges fremste utviklere og produsenter av biodrivstoff, ble lagt ned.

I Norge står biltrafikken alene for en femdel av det totale klimagassutslippet. Tiltakene for å kutte utslippene fra norske veier er enkle. Man trenger en heidundrende satsing på kollektivtransport og miljøvennlige drivstoff. Flere rapporter har slått fast at produksjon av biodrivstoff i Norge har et stort næringspotensial. I januar i år innført likevel regjeringen en avgift på biodrivstoff som gjorde at biodrivstoff ikke lenger var konkurransedyktig med fossilt drivstoff. Generalforsamlingen til Habiol så seg nødt til å avvikle selskapet i forrige uke. Regjeringas politikk har gjort det for usikkert å satse på biodrivstoff, og andre miljøvennlige prosjekter.

Natur og Ungdom krever at det innføres tiltak som gjør bruk av miljøvennlige drivstoff mer attraktivt. Avgiftsfritaket for biodiesel må gjeninnføres.

Line Lønning

Sentralstyret i Natur og Ungdom

Mer penger til vindkraft!

Regjeringen, med Olje- og Energiminister Terje Riis-Johansen i spissen, har bevilget en milliard til vindkraftsatsning i 2010. Dette er penger som kommer godt med, likevel mener vi i Natur og Ungdom at en milliard ikke er nok for å få bygd ut tilstrekkelig med vindkraft. 11. mai legges revidert statsbudsjett frem. Da er det helt essensielt at det legges mer penger på bordet.

Det er syv forskjellige vindkraftprosjekter som har alle tillatelser klar, og som søker om støtte til utbygging i år. 7 prosjekter på en milliard. Det sier seg selv at det er mange av dem som ikke vil få støtten de trenger, og som da ikke vil bli realisert i nær fremtid. I fjor var det 8 søkere, hvorav 4 fikk støtte, året før var det bare 2 prosjekter som fikk støtten de trengte. Det er regjeringens ansvar å sørge for gode nok rammebetingelser for utbyggerne, som utløser norsk vindkraft.

Dessverre virker det som om regjeringen, med Terje Riis-Johansen i spissen, er mest opptatt av å skryte av de grønne sertifikatene som sannsynlig blir innført i 2012. Det er vel og bra det, men vi kan ikke gå i to år uten en økt satsing på vindkraft. Det må regjeringen og Terje forstå!

Natur og Ungdom krever mer penger til vindkraft i 2010. Vi krever at regjeringen kommer med noen friske vindkraftmillioner som kan være med på å utløse mer fornybar energi. Det er på tide regjeringa viser at de tar klimakrisa på alvor, og satser på utbygging av ny, fornybar energi!

Kom med penga'!

11mongstadaksjon

Regjeringen skal i starten av mai legge fram revidert budsjett. Og jeg er skikkelig spent på hva som kommer til å skje der. Da de reviderte budsjettet for fjoråret, kom det ikke en krone mer til vindkraft, og vi i Natur og Ungdom så oss nødt til å selge regjeringens miljøtroverdighet på finn.no. Samtidig som de ikke greide å komme med en krone mer til vindkraft, ble det også klart at regjeringen i revidert statsbudsjett for fjoråret gikk inn for å utsette rensingen av gasskraftverket på Kårstø på ubestemt tid.

Jeg håper virkelig regjeringen har lært av fjorårets synder, og at vi slipper å selge miljøtroverdigheten dems i år også. Dersom Norge skal klare å gå fra det fossile til det fornybare, er det avgjørende at regjeringen kommer med økte bevilgninger til miljøtiltak i revidert budsjett. FNs klimapanel har konkludert med at verden må kutte sine utslipp med opp mot 40 prosent innen 2020, og utslippene må ha nådd toppen i 2015. Fra da av må utslippene begynne å peke nedover. Skal vi klare dette, er det avgjørende at vi renser skitten forurensende gasskraft, og at vi bygger ut mer fornybar energi.

Gasskraftverket på Kårstø slipper årlig ut CO2 som tilsvarer de årlige utslippene til 460.000 biler. Dette er utslipp vi kunne unngått, bare regjeringen kunne vist litt handlekraft. Da de rødgrønne vant valget i 2005, hevdet SVs Kristin Halvorsen at 15 års gasskraftkamp var løst av den rødgrønne regjeringen. Ingen nye gasskraftverk skulle bygges uten krav om CO2-rensing fra dag en, og gasskraftverket på Kårstø skulle ha et fullskala renseanlegg på plass i 2009. I dag er dessverre gasskraftkampen like aktuell. Vi har fortsatt tre gasskraftverk i dette landet, som spyr ut forurensing unødvendig – bare fordi regjeringen ikke har vist noe annet enn handlingslammelse.

I tillegg har vi mange vindkraftprosjekter her i landet, som har alle nødvendige tillatelser de trenger for å bygge ut. Det eneste de mangler er penger. I revidert budsjett for 2010 er det avgjørende at regjeringen legger penger på bordet til utbygging av mer miljøvennlig vindkraft. Det er hele syv prosjekter som har søkt om støtte til utbygging gjennom Enova i år. Totalt trenger disse vindkraftprosjektene til sammen 3,8 milliarder for å bygges ut, men dessverre har regjeringen kun satt av om lag en milliard til å bygge ut vindkraft i år. Skal regjeringen være like handlingslammet når det kommer til penger til vindkraft også i år?

Nei, statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen. Nå er det på tide. Ryktene om at vi må spare penger har nådd meg også, men da gjelder det å prioritere riktig. Og det som må prioriteres er rensing av gasskraft og penger til fornybar energi. Skal vi unngå de verste konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer er det nå pengene må prioriteres riktig – tiden er inne!

Ane Marte Rognskog
Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Kunnskapsløst og uansvarlig

Skam dere til nett

Natur og Ungdom er i harnisk etter at Ola Borten-Moe i dag sier til VG i dag at han vil åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette er både kunnskapsløst og uansvarlig av Borten-Moe, og det viser at han driter i klimaproblemet

Natur og Ungdom mener Borten-Moe tar feil når han tror at oljen fra Loften vil være med på å begrense verdens fattigdomsproblem.

Det er utrolig arrogant av Borten-Moe å gjemme seg bak verdens fattige når han argumenterer for Lofoten-ja. Klimaendringene rammer allerede de fattige i sør, og en åpning av Lofoten og Vesterålen vil bare bidra til økte klimautslipp

Natur og Ungdom raser over at Borten-Moe mener at oljeindustrien ikke vil gå på bekostning av fiskeri og miljø.

Vi har nok kunnskap til å si nei. Det er ikke plass til både fiskeri og oljeindustri, det har vi sett de siste årene under seismikkskytingen. Borten-Moe har sett seg blind på oljeindustrien, og er villig til å ofre fisk og miljø

Hurra for mer skogvern!

Fredag 5. mars ble det vernet 26 skogområder i Statsråd. Et av områdene er Stordalen i Nord-Trøndelag, et skogsområde Natur og Ungdom har jobbet for å verne lenge!

Halvparten av de truede artene i Norge lever i produktiv skog, derfor er det viktig med mer skogvern for at vi skal klare å stoppe tapet av mangfoldet i naturen.

- De nye skogsområdene gjør at prosentandelen vernet produktiv skog har gått opp til 1,8 prosent fra 1,7 som det var tidligere. Dette er en riktig utvikling, og vi håper at det er en trend som vil fortsette fremover, sier Mari Winsents, 2.nestleder i Natur og Ungdom.

Flere av skogområdene som er vernet er i Nord-Trøndelag, deriblant Stordalen, har naturtypen boreal regnskog (også kalt kystregnskog) i seg. Dette er en naturtype der det lever mange truede arter og som det finnes veldig lite av. De fleste områdene med skogstypen finnes i Norge og Canada, og vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne naturtypen.

- Vi synes det er flott at regjeringen bruker Naturmangfoldsåret 2010 til å ta vare på trua dyre- og plantearter. Men Norge er fortsatt en sinke når det gjelder å verne den produktive skogen. Forskerne i sier at vi må verne 4,6% av den produktive skogen for å stoppe tapet av naturmangfoldet. For å nå dette mangler det rundt 2000 km2 produktiv skog, og vi håper regjeringen bruker Naturmangfoldåret til å komme et stort skritt videre på veien for å stoppe tapet av naturmangfoldet, sier Mari Winsents